Magnhild Erika Sendstad (1880–1959)
Magnhild Erika Sendstad (født Valen 7. august 1880, død 8. april 1959) var datter av misjonærprest og pioner Arne Farteinsen Valen (1844–1906) fra garden Øvre Valo i Valestrand og bestyrerinne Oline Dorthea f. Mortensen Ulvevadet (1844–1923) fra Osen i Østerdalen. Magnhild var eldste søster til komponisten Fartein Olaf Valen 1887–1952 og guvernante/lærer Sigrid Agnethe Valen 1883–1970.
Misjonærdatter
Magnhild og Sigrid ble født i Fianarantsoa, som er hovedstad i provinsen av samme navn, sørøst på Madagaskar, der faren virket som misjonær for Det norske misjonsselskap. Da Magnhild var 7 år og skulle begynne på skolen, måtte hun reise til Norge sammen med sin mor på misjonsskipet Eliseus som tilhørte Misjonsselskapet. Moren, som da ventet sitt fjerde barn, fødte sønnen Fartein i Stavanger i august 1887.
Magnhild var intelligent, bestemt og målrettet og i tillegg kjent for sin skjønnhet som ungpike i Stavanger. Hun traff sin mann da hun deltok på Notodden-seminaret i Telemark. Han var hennes matematikklærer og het Aksel Magnus Sendstad (1872–1922). Han kom fra gården Senstad på Nes i Hedmark. De giftet seg og fikk sine to første barn mens de bodde på Notodden. Omkring 1905 flyttet de til Kristiania, der familien økte med fire barn i løpet av de neste ti årene. Familien er i 1908 og i folketellingen i 1910 registrert i Rosenborggata 16. I forbindelse med barnefødsel i 1918 er hun registrert i Just Høegs Gade 2, i dag en del av Grubbegata.
Ekteparet kjøpte seg etter hvert et hus i St. Olavs gate og bodde der resten av sin levetid. Da Aksel døde i 1922, bare 49 år gammel, satt Magnhild igjen med fem barn, et stort hus å passe og i tillegg en fabrikk og en bondegård ved Årnes i Nes på Romerike.
Fabrikkeier
I en alder av 42 år ble hun på den måten eier av Herremyr Torvstrøfabrikk (senere Herremyr og Herremyr Gård), som i tillegg var en landbrukseiendom med kornproduksjon blant annet. Denne bedriften/jordbrukseiendommen hadde Aksel kjøpt i 1906 og drevet frem til sin død. Magnhild hadde kun oppholdt seg på Herremyr om somrene og fortsatte med det. I flere år etter ektemannens bortgang, drev hun allikevel alt dette alene ved hjelp av bestyrer. Om somrene hadde hun opptil 30 mann i arbeid med innhøsting på myrområdene. I 1928 brant imidlertid fabrikken ned til grunnen. Hennes eldste sønn, teologen Olav, hjalp henne med oppbyggingen av ny fabrikk og allerede året etter var drifta i gang igjen. Den nye torvstrøfabrikken var en prefabrikkert bygning med maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige.
Men på et tidspunkt på 30-tallet ble det allikevel for strevsomt å styre virksomheten fra hovedstaden, og hun måtte forpakte bort Herremyr.
Den nest eldste sønnen, Arne Valen-Sendstad (1908-1980), overtok fabrikken og gårdsdrifta i 1940 sammen med sin kone Asbjørg Valen-Sendstad, f. Jacobsen (1909-1988). Da var Magnhild 60 år gammel. Hun hadde maktet å gi alle sine 5 barn en solid utdanning; Olav (1904-1963) og Magne Livius (1913-1984) ble prester, Arne ble advokat og sivilagronom, Fartein Sigurd Ingvald (1918-1984) ble filolog og historiker og Vesla (egentlig Dorothea) (1904-1979) g. Natvig, ble billedkunstner. I 1934 endret barna etternavnet til Valen-Sendstad, mest fordi deres onkel Fartein Valen var ugift og barnløs og Valen-navnet ellers ville gått ut.
De siste 20 årene av sitt liv deltok Magnhild aktivt i det sosiale liv innenfor kirke og musikk i hovedstaden. Et innholdsrikt og dramatisk liv hadde fru Magnhild Sendstad levet da hun døde 79 år gammel i april 1959. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Galleri
Magnhilds mor, Dorthea Valen. Kilde: NMS Arkiv.
Magnhilds far, misjonæren Arne Valen. Kilde: NMS Arkiv.
Magnhild mellom sine søsken Fartein og Sigrid Valen.
Faksimile fra Stavanger Aftenblad 11. april 1959: dødsannonse for Magnhild Sendstad
Magnhild Sendstad er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Litteratur og kilder
- Magnhild Erika Sendstad i Historisk befolkningsregister
- Espeset, Kolbein: Eitt liv - mange soger. Arne Valen sitt pionerarbeid i misjonen. Sveio kommune 2003
- Ingeborgrud, Anne-Olaug: Kvinner i arbeid for hjem og samfunn, 1992, s 152: En kvinnelig fabrikkeier, ref fra artikkel i "Alle Kvinner"