Skribenter
95 105
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Irland) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Under Magnus' regjeringstid ble Norge formet mer etter europeisk mønster enn landet tidligere hadde vært. Den kirkelige organisasjonen ble bygd ut, og det kongelige styret ble fastere og klarere definert. Han satte inn lojale lendmenn på viktige steder, og brukte ofte slektsbånd for å sikre seg. Mange av disse slektsbåndene var strukket langt ut, men de var nok til å sikre en visse stabilitet. | Under Magnus' regjeringstid ble Norge formet mer etter europeisk mønster enn landet tidligere hadde vært. Den kirkelige organisasjonen ble bygd ut, og det kongelige styret ble fastere og klarere definert. Han satte inn lojale lendmenn på viktige steder, og brukte ofte slektsbånd for å sikre seg. Mange av disse slektsbåndene var strukket langt ut, men de var nok til å sikre en visse stabilitet. | ||
Men Magnus hadde også trekk fra vikingkongene, som hans farfar Harald Hardråde. På grunn av han krigerske natur ble han også kalt ''styrjaldar-Magnús'', «krigs-Magnus». I [[1098]] dro han på vesterhavstog med 60 skip og 5000 mann. På Orknøyene markerte han norskekongens overherredømme, og deretter erobret og plyndret han seg videre sørover. Etter et års tid vendte han hjem, uten å ha klarte å sikre norsk styre på Man eller Suderøyene. Han la så ut på krigstog i Sverige, hvor han herjet et stort område i Götaland. Han erobret en del land, men dette ble ikke varige erobringer. Som en del av fredsavtalen giftet han seg med kong Inge av Sveriges datter Margrete, og hun fikk Dalsland som medgift. Hun fikk ikke barn, og Dalsland gikk derfor senere tilbake til Sverige. | Men Magnus hadde også trekk fra vikingkongene, som hans farfar Harald Hardråde. På grunn av han krigerske natur ble han også kalt ''styrjaldar-Magnús'', «krigs-Magnus». I [[1098]] dro han på vesterhavstog med 60 skip og 5000 mann. På Orknøyene markerte han norskekongens overherredømme, og deretter erobret og plyndret han seg videre sørover. Etter et års tid vendte han hjem, uten å ha klarte å sikre norsk styre på Man eller Suderøyene. Han la så ut på krigstog i Sverige, hvor han herjet et stort område i Götaland. Han erobret en del land, men dette ble ikke varige erobringer. Som en del av fredsavtalen giftet han seg med kong Inge av Sveriges datter Margrete, og hun fikk [[Dalsland]] som medgift. Hun fikk ikke barn, og Dalsland gikk derfor senere tilbake til Sverige. | ||
I [[1101]] eller [[1102]] seilte Magnus igjen vestover. Han ble herre i Dublin, og prøvde å bli overkonge i Irland. Sommeren 1103 kjempet han i Ulster, hvor den norske hæren ble overrasket. Magnus falt 24. august 1103, som den siste norske kongen som falt i kamp utenfor Norges grenser. Han ble gravlagt i St. Patricks kirke i Downpatrick. | I [[1101]] eller [[1102]] seilte Magnus igjen vestover. Han ble herre i Dublin, og prøvde å bli overkonge i Irland. Sommeren 1103 kjempet han i Ulster, hvor den norske hæren ble overrasket. Magnus falt 24. august 1103, som den siste norske kongen som falt i kamp utenfor Norges grenser. Han ble gravlagt i St. Patricks kirke i Downpatrick. | ||