322 648
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(+ bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[laget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus møtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og [[angrepet på Oslo 1137|angrep byen]]. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. | Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[laget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus møtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og [[angrepet på Oslo 1137|angrep byen]]. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. | ||
{{thumb høyre|Haraldsonnenes saga-Reidar Grjotgardsson lofter Magnus Blinde-W. Wetlesen.jpg|Reidar Grjotgardsson forsøker å bære vekk Magnus Blinde under slaget ved Holmengrå. Et øyeblikk senere ble Magnus drept. Wilhelm Wetlesens tolkning fra 1899-utgaven av ''Heimskringla''.}} | |||
Krigen mellom Sigurd Slembe og Magnus Blinde med en ny dansk-norsk hær på den ene siden og Haraldssønnene og deres flokk på den andre varte til 1139. Det ser ikke ut til å ha vært noen større slag inntil slutte, da krigen endte [[12. november]] 1139 med [[slaget ved Holmengrå]], som sto sør for [[Hvaler]] i det som nå er Strömstads kommun i Sverige. Magnus og Sigurd led et knusende nederlag. Magnus ble drept på stedet da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville være ham vekk fra slagmarken, mens Sigurd ble slept vekk og pint til døde. | Krigen mellom Sigurd Slembe og Magnus Blinde med en ny dansk-norsk hær på den ene siden og Haraldssønnene og deres flokk på den andre varte til 1139. Det ser ikke ut til å ha vært noen større slag inntil slutte, da krigen endte [[12. november]] 1139 med [[slaget ved Holmengrå]], som sto sør for [[Hvaler]] i det som nå er Strömstads kommun i Sverige. Magnus og Sigurd led et knusende nederlag. Magnus ble drept på stedet da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville være ham vekk fra slagmarken, mens Sigurd ble slept vekk og pint til døde. | ||