322 933
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, [[Sigurd Slembe]]. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I [[1136]] myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]] som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, [[Sigurd Slembe]]. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I [[1136]] myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]] som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | ||
Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[ | Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[slaget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus møtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og [[angrepet på Oslo 1137|angrep byen]]. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. | ||
{{thumb høyre|Haraldsonnenes saga-Reidar Grjotgardsson lofter Magnus Blinde-W. Wetlesen.jpg|Reidar Grjotgardsson forsøker å bære vekk Magnus Blinde under slaget ved Holmengrå. Et øyeblikk senere ble Magnus drept. Wilhelm Wetlesens tolkning fra 1899-utgaven av ''Heimskringla''.}} | {{thumb høyre|Haraldsonnenes saga-Reidar Grjotgardsson lofter Magnus Blinde-W. Wetlesen.jpg|Reidar Grjotgardsson forsøker å bære vekk Magnus Blinde under slaget ved Holmengrå. Et øyeblikk senere ble Magnus drept. Wilhelm Wetlesens tolkning fra 1899-utgaven av ''Heimskringla''.}} | ||