322 978
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Sigurd Jorsalfares to brødre og medkonger, [[Øystein Magnusson|Øystein]] og [[Olav Magnusson|Olav]] Magnussønner, døde barnløse før Sigurd. Det var derfor i utgangspunktet bare én åpenbar arving til tronen, sønnen Magnus. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og dermed halvbror av Sigurd Jorsalfare. Harald bare jernbyrd, og lyktes med det, men avla også ed på at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus levde. | Sigurd Jorsalfares to brødre og medkonger, [[Øystein Magnusson|Øystein]] og [[Olav Magnusson|Olav]] Magnussønner, døde barnløse før Sigurd. Det var derfor i utgangspunktet bare én åpenbar arving til tronen, sønnen Magnus. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og dermed halvbror av Sigurd Jorsalfare. Harald bare jernbyrd, og lyktes med det, men avla også ed på at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus levde. | ||
Da Sigurd døde og Magnus ble hyllet som konge, gikk Harald Gille raskt tilbake på sin ed og lot seg hylle på [[Haugating]] ved [[Tunsberg]]. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, og fram til [[1134]] holdt de fred. I [[1133]] giftet Magnus seg med [[Kristin Knutsdotter]], som var datter av den danske hertugen Knud Lavard og gjennom moren Ingeborg Mstislavsatter barnebarn av storfyrst | Da Sigurd døde og Magnus ble hyllet som konge, gikk Harald Gille raskt tilbake på sin ed og lot seg hylle på [[Haugating]] ved [[Tunsberg]]. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, og fram til [[1134]] holdt de fred. I [[1133]] giftet Magnus seg med [[Kristin Knutsdotter]], som var datter av den danske hertugen Knud Lavard og gjennom moren Ingeborg Mstislavsatter barnebarn av storfyrst Mstislav av Kijev-Novgorod, og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning [[Malmfrid Mstislavsdatter]].Gjennom faren var hun sønnedatter av kong Erik Eiegod av Danmark. Faren Knud ble myrdet rett før de to ble trolovet, og enkedronning Malmfrid (for ordens skyld, hun var både Kristins tante og Magnus' stemor) hadde giftet seg på nytt Kristins farbror og formynder Erik Emune, senere konge av Danmark. Kristin var svært ung, så ektevigselen måtte vente til [[1133]]. Det ble ikke et lykkelig ekteskap. Erik Emune og Malmfrid søkte tilflukt hos Magnus på grunn av Eriks opprør mot kong Nils, og mens de var der lot Kristin dem få vite at Magnus ville svike dem. De dro da videre til Magnus' samkonge Harald Gille. Magnus sendte på grunn av dette Kristin fra seg. | ||
{{thumb høyre|Magnus Blindes og Harald Gilles saga-Magnus lemlestes-E. Peterssen.jpg|Eilif Peterssens tolkning av lemlestingen av Magnus Blinde i 1035. Fra 1899-utgaven av ''Heimskringla''.}} | {{thumb høyre|Magnus Blindes og Harald Gilles saga-Magnus lemlestes-E. Peterssen.jpg|Eilif Peterssens tolkning av lemlestingen av Magnus Blinde i 1035. Fra 1899-utgaven av ''Heimskringla''.}} | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, [[Sigurd Slembe]]. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I [[1136]] myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]] som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | Mens Magnus satt innesperret kom en ny tronkrever, [[Sigurd Slembe]]. Han mente også å være sønn av Magnus Berrføtt, og sa at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Det ble åpen strid mellom Harald Gille og Sigurd Slembe. I [[1136]] myrdet Sigurd Harald Gille mens han sov, og krevde så kongsnavn. Det gikk ikke, han ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]] som kongemorder. Harald Gilles flokk tok i stedet Haralds to små sønner [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner til konger. De ble senere kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | ||
Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[slaget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus | Nå dukket det opp en anledning for Magnus til å komme tilbake på banen. I [[middelalderen]] var kongen avhengig av støtte fra andre for få og holde på makta, og noe av det man så etter i et kongsemne var fysisk styrke og hell. Magnus hadde vist seg å ha dårlig med hell, og han var en blindet krøpling. Alene kunne han, om han var aldri så mye kongssønn, vanskelig komme tilbake til makta. Sigurd Slembe på sin side trengte en alliert som kunne styrke hans krav, og i [[1137]] hentet han derfor Magnus ut av klosteret. Sigurd måtte raskt rømme igjen, men Magnus hadde en flokk som han fikk samlet på [[Oplandene]]. Den led nederlag i [[slaget ved Minne]] sommeren 1137. Magnus måtte også rømme, og ble forsont med Erik Emune i Danmark. De dro mot Oslo, og [[angrepet på Oslo 1137|angrep byen]]. Det endte ikke godt for Magnus, men snart kom også Sigurd Slembe tilbake og de to kunne slutte sine styrker sammen. | ||
Krigen mellom Sigurd Slembe og Magnus Blinde med en ny dansk-norsk hær på den ene siden og Haraldssønnene og deres flokk på den andre varte til 1139. Det ser ikke ut til å ha vært noen større slag inntil slutte, da krigen endte [[12. november]] 1139 med [[slaget ved Holmengrå]], som sto sør for [[Hvaler]] i det som nå er Strömstads kommun i Sverige. Magnus og Sigurd led et knusende nederlag. Magnus ble drept på stedet da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville være ham vekk fra slagmarken, mens Sigurd ble slept vekk og pint til døde. | Krigen mellom Sigurd Slembe og Magnus Blinde med en ny dansk-norsk hær på den ene siden og Haraldssønnene og deres flokk på den andre varte til 1139. Det ser ikke ut til å ha vært noen større slag inntil slutte, da krigen endte [[12. november]] 1139 med [[slaget ved Holmengrå]], som sto sør for [[Hvaler]] i det som nå er Strömstads kommun i Sverige. Magnus og Sigurd led et knusende nederlag. Magnus ble drept på stedet da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville være ham vekk fra slagmarken, mens Sigurd ble slept vekk og pint til døde. | ||