lokalhistoriewiki.no

Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

158 byte lagt til ,  7 mars
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Portrett av Magnus Brostrup Landstad |Johan Nordhagen}}
<onlyinclude>{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.|[[Oslo Museum]]|rundt 1870}}
'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>  
'''[[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)|Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>  


Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].  
Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].  
Linje 14: Linje 14:
[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].
[[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]].


<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen (1878–1958)|Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i [[Norsk Folkeminnesamling]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen (1878–1958)|Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>


Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
Linje 32: Linje 32:
==Bibliografi==
==Bibliografi==


*''Gamle sagn om hjartdølene''. Utg. [[Hjartdal museumslag]]. 1985. 94 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012053108018}}
*''Gamle sagn om hjartdølene''. Utg. [[Hjartdal museumslag]]. 1985. 94 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012053108018}}


*''Et sognebud''. Utg. Cappelen. 1946. 18 s.  {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016110248150}}
*''Et sognebud''. Utg. Cappelen. 1946. 18 s.  {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248150}}


*''Fra salmer til skjemteviser''. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009030300095}}
*''Fra salmer til skjemteviser''. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030300095}}


*''M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn''. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
*''M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn''. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.


*''M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018020548289}}
*''M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020548289}}


*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
Linje 48: Linje 48:
**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3


*''M.B. Landstads kirkesalmebok''. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014042208053}}
*''M.B. Landstads kirkesalmebok''. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042208053}}


*''Magnus Brostrup Landstads dagbok 1825-1829''. Red. Sigurd Kolsrud og Ingolf Kvamen. Utg. 1950. 92 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011040120016}}
*''Magnus Brostrup Landstads dagbok 1825-1829''. Red. Sigurd Kolsrud og Ingolf Kvamen. Utg. 1950. 92 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040120016}}


*''Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030500006}}
*''Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008030500006}}


*''Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017070707053}}
*''Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070707053}}


*''Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken"''. Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014090108059}}
*''Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken"''. Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014090108059}}


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 70: Linje 70:
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[kategori:Diktere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1679286...2110796»