Magnus Brostrup Landstad (1802–1880): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:


<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar kirke|Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar kirke|Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>  
Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han ut i samarbeid med [[Olea Crøger]] og [[Ludvig Mathias Lindeman]] i heftevis ''[[Norske Folkeviser]]'', en systematisk samling av folkemusikk.


''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].
''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].
Skribenter
95 100

redigeringer