Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke: lenke Arne Paasche Aasen) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Etter krigen overlot Holen praksisen sin på Høybråten til lege Hans Godtås, og etablerte eget legekontor i Oslo sentrum, ved [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]], hvor han drev karrieren ut. Han ble imidlertid boende på Høybråten resten av livet. Kona Anna var for øvrig lærer på Høybråten skole fram til 1971. 1946-1947 var Holen i USA, hvor han arbeidet ved helsekontoret for norske sjøfolk i New York, og også i ettertid hadde han oppdrag for norske sjøfolk gjennom Statens helsekontor for norske sjøfolk. | Etter krigen overlot Holen praksisen sin på Høybråten til lege Hans Godtås, og etablerte eget legekontor i Oslo sentrum, ved [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]], hvor han drev karrieren ut. Han ble imidlertid boende på Høybråten resten av livet. Kona Anna var for øvrig lærer på Høybråten skole fram til 1971. 1946-1947 var Holen i USA, hvor han arbeidet ved helsekontoret for norske sjøfolk i New York, og også i ettertid hadde han oppdrag for norske sjøfolk gjennom Statens helsekontor for norske sjøfolk. | ||
Holen reiste en del som ung. I 1929 var han på reise i Europa sammen med kunstneren Dagfin Hermansen og dikteren [[Rudolf Nilsen]] (1901-1929). Da Nilsen ble syk underveis, var det Holen som fikk ham innlagt på sykehus i Paris, hvor dikteren senere døde. Det var også Holen som telegraferte dødsbudskapet hjem til Nilsens kone, og som deretter brakte hans aske hjem til Norge, etter kremering i Paris. I sin biografi om Rudolf Nilsen fra 1951 skriver Johan Faltin Bjørnsen følgende om dette (utdrag): | Holen reiste en del som ung. I 1929 var han på reise i Europa sammen med kunstneren Dagfin Hermansen og dikteren [[Rudolf Nilsen]] (1901-1929). Da Nilsen ble syk underveis, var det Holen som fikk ham innlagt på sykehus i Paris, hvor dikteren senere døde. Det var også Holen som telegraferte dødsbudskapet hjem til Nilsens kone, [[Ella Hval|Ella]], og som deretter brakte hans aske hjem til Norge, etter kremering i Paris. I sin biografi om Rudolf Nilsen fra 1951 skriver Johan Faltin Bjørnsen følgende om dette (utdrag): | ||
{{sitat|Da Holen kom til Østbanen i Oslo, var Nilsens kone og en del venner, blant andre [[Arne Paasche Aasen]], møtt fram for å ta imot den døde. Paasche Aasen forteller at de spurte hvor hans jordiske levninger var, og Holen pekte på en liten håndkoffert han bar. Kofferten ble åpnet, og Holen tok fram et lite pengeskrin, svartmalt og med messingkanter. Forbauselsen var stor da han sa at dette inneholdt Nilsens aske.}} | {{sitat|Da Holen kom til Østbanen i Oslo, var Nilsens kone og en del venner, blant andre [[Arne Paasche Aasen]], møtt fram for å ta imot den døde. Paasche Aasen forteller at de spurte hvor hans jordiske levninger var, og Holen pekte på en liten håndkoffert han bar. Kofferten ble åpnet, og Holen tok fram et lite pengeskrin, svartmalt og med messingkanter. Forbauselsen var stor da han sa at dette inneholdt Nilsens aske.}} | ||