322 984
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig. | Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig. | ||
Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. | Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget. | ||
I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. | |||
Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger. | Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger. | ||