Magnus Lagabøtes landslov: Forskjell mellom sideversjoner

Magnus Lagabøtes landslov (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 12:01

1 875 byte lagt til , 6. okt. 2021

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

322 969

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Landsloven 1274 utsnitt.jpg|Utsnitt av Landsloven.}}
 '''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] i tillegg til Landsloven.
-Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.
 == Historie ==
 Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.
-Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.
+Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.
+I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene.
+Magnus ga også lover for Island, men der ble ikke landsloven innført. Som nevnt hadde de Jarnsíða, og i 1281 kom en egen islandsk landslov, Jónsbók.
+Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276|byloven]] i 1276 og av [[Hirdskrå]] omkring 1277. Byloven ble gitt for [[Bergen]], og etter hvert kom også bylover for de andre byene. Hirdskrå er en hoff- og administrasjonslov.
+Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge|dansketiden]]. I [[1604]] ble den delvis erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.
+== Innhold ==
+Loven er delt i ni hovedbolker:
+* Tingfarebolken, som omhandler rettssystemet.
+* Kristendomsbolken, som omhandler kongemakta.
+* Landevernsbolken, som omhandler forsvaret av riket.
+* Mannhelgbolken, som omhandler vern av lov og eiendom.
+* Arvebolken, som omhandler ekteskap og arv.
+* Odelsbolken, som omhandler odelsjord.
+* Landsleigebolken, som omfatter andre jordeiendomsforhold.
+* Kjøpebolken, som omhandler gjeld, pant og handel.
+* Tjuveribolklen, som omhandler eiendomsforbrytelser og ed som bevismiddel.
-I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene.
+Hver av disse bolkene er delt i flere kapitler, og det er totalt omkring 220 kapitler i loven. Hver av disse er igjen delt i enkeltregler, som det er omkring 1000 av.
-Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger.
+Delinga i ni bolker er ikke en ny oppfinnelse. Den er henta fra den gamle romerske lovgivninga, der ''Codex'' i ''Corpus juris civilis'' var delt i samme antall bolker. Selv om innholdet i bolkene er annerledes, viste Magnus på den måten at han fulgte den romerske tradisjonen. Dette fulgte han opp da han ga ut [[Rettarbot|retterbøter]] som en tiende bolk; ''Codex'' ble fulgt av den tiende bolken ''Novelle''. I Magnus sitt tilfelle var retterbøtene allerede tatt inn i selve landsloven, så det var egentlig unødvendig med en tiende bolk - det understreker at det var viktig for ham å følge eldre tradisjon.
 ==Utgaver==