322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket. Fra ''Codex hardenbergianus'', Det kongelige biblioteket, Danmark. Denne utgaven er siden 2020 utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.|Ukjent/Universitetet i Zürich}} | <onlyinclude>{{thumb|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket. Fra ''Codex hardenbergianus'', Det kongelige biblioteket, Danmark. Denne utgaven er siden 2020 utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.|Ukjent/Universitetet i Zürich}} | ||
'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] i tillegg til Landsloven. | '''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] i tillegg til Landsloven.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig. | <onlyinclude>Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.</onlyinclude> | ||
Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget. | Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget. | ||
<onlyinclude> | |||
I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene. | I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene.</onlyinclude> | ||
Magnus ga også lover for Island, men der ble ikke landsloven innført. Som nevnt hadde de Jarnsíða, og i 1281 kom en egen islandsk landslov, Jónsbók. | Magnus ga også lover for Island, men der ble ikke landsloven innført. Som nevnt hadde de Jarnsíða, og i 1281 kom en egen islandsk landslov, Jónsbók. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||
[[Kategori:Middelalderen]] | [[Kategori:Middelalderen]] | ||
{{bm}} | |||