322 982
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 37: | Linje 37: | ||
En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge. | En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge. | ||
Det finnes to illuminerte utgaver som er bevart. Den andre er ''Codex Reenhielmianus'', også kjent som ''Codex Lund 15''. Det siste navnet forteller at den oppbevares ved Universitetet i Lund i [[Sverige]], mens det første viser til en tidligere eier, antikvaren Jacob Reenhielm. Man mener at denne kan ha tilhørt biskop [[Arne Sigurdsson av Bjørgvin]] (biskop 1304–1314), som hadde studert rettsspørsmål i Frankrike. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 42: | Linje 44: | ||
*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».] | *[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».] | ||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov|Magnus Lagabøtes landslov}} | *{{SNL-artikkel|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov|Magnus Lagabøtes landslov}} | ||
*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14. | *[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14. | ||
*«Mange vil ha Landsloven til Bergen» i ''Bergens Tidende 2019.11.12''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_20191112_152_307_1}}. | |||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||
[[Kategori:Middelalderen]] | [[Kategori:Middelalderen]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
redigeringer