Magnus Lagabøtes landslov: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 37: Linje 37:


En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.
En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.
Det finnes to illuminerte utgaver som er bevart. Den andre er ''Codex Reenhielmianus'', også kjent som ''Codex Lund 15''. Det siste navnet forteller at den oppbevares ved Universitetet i Lund i [[Sverige]], mens det første viser til en tidligere eier, antikvaren Jacob Reenhielm. Man mener at denne kan ha tilhørt biskop [[Arne Sigurdsson av Bjørgvin]] (biskop 1304–1314), som hadde studert rettsspørsmål i Frankrike.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 42: Linje 44:
*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]
*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov|Magnus Lagabøtes landslov}}
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov|Magnus Lagabøtes landslov}}
*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.  
*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.
*«Mange vil ha Landsloven til Bergen» i ''Bergens Tidende 2019.11.12''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_20191112_152_307_1}}.  


[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Middelalderen]]
{{bm}}
{{bm}}