Magnus Olsen: Forskjell mellom sideversjoner
(litt om livet, kjelde Snl.no; f1) |
(litt oppstramming av utvalet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Magnus Olsen]]''' ([[1878]]–[[1963]]) var ein språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] (1908–48). Magnus Bernhard Olsen vart fødd i [[Arendal]] i 1878 som son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) | <onlyinclude>'''[[Magnus Olsen]]''' ([[1878]]–[[1963]]) var ein språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] (1908–48). Magnus Bernhard Olsen vart fødd i [[Arendal]] i 1878 som son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) | ||
og Therese Evine Olsen (1843–1926). Han voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. Magnus Olsen gifta seg i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (f. 1890). Han døydde onsdag den 16. januar 1963 i [[Oslo]]. | og Therese Evine Olsen (1843–1926). Han voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. </onlyinclude> Magnus Olsen gifta seg i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (f. 1890). Han døydde onsdag den 16. januar 1963 i [[Oslo]]. | ||
<onlyinclude>Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. </onlyinclude> Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | <onlyinclude>Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. </onlyinclude> Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | ||
Sideversjonen fra 24. des. 2009 kl. 22:24
Magnus Olsen (1878–1963) var ein språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo (1908–48). Magnus Bernhard Olsen vart fødd i Arendal i 1878 som son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926). Han voks opp i Arendal og tok examen artium der i 1896, etterfølgt av studium ved Universitetet i Kristiania, der han tok cand.philol.-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i København og Leipzig. Magnus Olsen gifta seg i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (f. 1890). Han døydde onsdag den 16. januar 1963 i Oslo.
Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926). Hva våre stedsnavn lærer oss (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet Maal og Minne i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var Eivind Vågslid, som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet.
Kjelder
- «Magnus Olsen» på nn.wikipedia.org
- Rindal, Magnus: «Magnus Olsen – utdypning (NBL-artikkel)» på Snl.no
Bibliografi
- Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915)
- Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926)
- Hva våre stedsnavn lærer oss (1934)