Magnus Poulsson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i Sandvika.
Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i Sandvika.


En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene [[Lille Tøyen]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 75-89.
En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 75-89.


Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom.  
Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom.  
Linje 58: Linje 58:
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
{{bm}}
Skribenter
94 693

redigeringer

Navigasjonsmeny