Magnus Poulsson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Magnus Poulsson.jpg|Magnus Poulsson på et bilde fra før 1916|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Magnus Poulsson byste Oslo rådhus.jpg|Byste av Magnus Poulsson i Oslo rådhus (Arnold Haukeland, 1954).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Magnus Poulsson byste Oslo rådhus.jpg|Byste av Magnus Poulsson i Oslo rådhus (Arnold Haukeland, 1954).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Linje 7: Linje 8:
Poulsson gifta seg i 1906 med Anna Bache-Wiig (1885-1955), som var datter av fabrikkeier [[Hartwig Bache-Wiig]] og søster av [[Jens Bache-Wiig]]. De fikk sønnene [[Espen Poulsson]] og [[Anton Poulsson]], som begynte å arbeide sammen med sin far fra henholdsvis 1936 og 1943.
Poulsson gifta seg i 1906 med Anna Bache-Wiig (1885-1955), som var datter av fabrikkeier [[Hartwig Bache-Wiig]] og søster av [[Jens Bache-Wiig]]. De fikk sønnene [[Espen Poulsson]] og [[Anton Poulsson]], som begynte å arbeide sammen med sin far fra henholdsvis 1936 og 1943.


De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] og [[Oxenøes Bruk]] i [[Bærum]].  
De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA|Norske Skog]].  


En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene på [[Lille Tøyen]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi]] på [[Lillehammer]] i 1911 og 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913.
Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i Sandvika.


Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate 1 (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom.  
En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 75-89.
 
Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom.  


Rundt 1930 finner man trekk av en nasjonal [[funksjonalisme]] i Poulssons arbeider. Mens arbeiderboligene ofte hadde blitt behandla med jernvitriol for å få en værbitt overflate, ble veggene nå lysere, det ble mindre ornamentikk og flatene ble enklere. Man finner også noen få eksempeler på en mer klassisk funksjonalisme, som i [[KNA-hotellet]] i Oslo.  
Rundt 1930 finner man trekk av en nasjonal [[funksjonalisme]] i Poulssons arbeider. Mens arbeiderboligene ofte hadde blitt behandla med jernvitriol for å få en værbitt overflate, ble veggene nå lysere, det ble mindre ornamentikk og flatene ble enklere. Man finner også noen få eksempeler på en mer klassisk funksjonalisme, som i [[KNA-hotellet]] i Oslo.  
Linje 18: Linje 21:


Poulsson sto bak åtte kirker. Den siste av dem, som kom på tampen av hans karriere, var [[Gravberget kirke]] i [[Solør]]. Den ble oppført i 1955, og minner om hans første trebygninger med værbitt overflate.
Poulsson sto bak åtte kirker. Den siste av dem, som kom på tampen av hans karriere, var [[Gravberget kirke]] i [[Solør]]. Den ble oppført i 1955, og minner om hans første trebygninger med værbitt overflate.
Før han flyttet til [[Nesøya (Asker)|Nesøya]], bodde han på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]], der det er en vei oppkalt etter ham. Poulsson mottok en rekke priser og var en av de første mottakerne av [[St. Hallvardsmedaljen]] i 1956. Han ble æresmedlem av Dansk akad. Arkitektforening 1950, medlem av Svenska kgl. Academien for de Fria Konstnerna 1950, og i 1950 ble han [[St. Olavs Orden|Kommandør av St. Olavs Orden]].


==Galleri==
==Galleri==
 
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery>
Fil:Karl Johans gate 1 Oslo 2012 2.jpg|Kontorer og ekspedisjon for det danske rederiet DFDS i [[Karl Johans gate]] 1 (hvit bygning), (1918), [[nordisk nybarokk]]. Ark. M. Poulsson{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Karl Johans gate 1 Oslo 2012 2.jpg|Kontorer og ekspedisjon for det danske rederiet DFDS i [[Karl Johans gate]] 1 (hvit bygning), (1918), [[nordisk nybarokk]]. Ark. M. Poulsson{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Husebyveien 6 Oslo 2014.jpg|[[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 6 i Oslo (1918). Ark. M. Poulsson{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}
Fil:Bærum rådhus juni 2014.jpg|[[Bærum rådhus]] (1927). Ark. M. Poulsson.{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Bærum rådhus juni 2014.jpg|[[Bærum rådhus]] (1927). Ark. M. Poulsson.{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Stortingsgata 18 i Oslo.jpg|[[Stortingsgata]] 18 i Oslo (1932). Ark. M. Poulsson. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Stortingsgata 18 i Oslo.jpg|[[Stortingsgata]] 18 i Oslo (1932). Ark. M. Poulsson. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Stortingsgata 20 i Oslo.JPG|[[Høyres hus]] i Oslo (1935). Ark. M. Poulsson.{{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Stortingsgata 20 i Oslo.JPG|[[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]] i Oslo (1935). Ark. M. Poulsson.{{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|[[KNA-hotellet]] i Oslo. Ark. M. Poulsson, ombygd 1946 v/ [[F.S. Platou]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|[[KNA-hotellet]] i Oslo. Ark. M. Poulsson, ombygd 1946 v/ [[F.S. Platou]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]] (1931-1950). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]] (1931-1950). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Linje 47: Linje 52:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Magnus Poulsson| ]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
{{bm}}
Skribenter
94 698

redigeringer

Navigasjonsmeny