Veiledere, Administratorer
172 882
redigeringer
retter lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(retter lenke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA|Norske Skog]]. | De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA|Norske Skog]]. | ||
Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården]] i Sandvika. | Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i Sandvika. | ||
En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene på [[Lille Tøyen]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi]] på [[Lillehammer]] i 1911 og 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913. | En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene på [[Lille Tøyen]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi]] på [[Lillehammer]] i 1911 og 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913. | ||