Skribenter
95 110
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(videre lesing, Haug) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
For å stille sterkere i Sverige allierte Magnus seg med kong Valdemar, og forlovet sønnen Håkon med Valdemars datter [[Margrete I|Margrete]] i [[1359]]. Samme år døde Erik, og Magnus ble igjen enekonge i Sverige. Han brøt da med Valdemar, og inngikk en allianse med Albrekt den store av Mecklenburg. Han forsonte seg også med stormennene, men måtte sende sin yndling Benedikt Algotsson ut av landet. Alliansen med Albrekt holdt ikke, for i [[1360]] allierte Albrekt og Valdemar seg, og Valdemar kunne gjenerobre Skåne. Han tok også Gotland året etter. Forlovelsen med Margrete ble brutt, og i stedet forsøkte man å få Håkon gift med en datter av grev Henrik av Holstein. Magnus satte seg imot dette. Denne motstanden, kombinert med tapet av Sverige, førte til at svenskene i [[1362]] valgte Håkon til svensk konge. Det ble raskt et forlik mellom far og sønn, og de styrte Sverige i fellesskap. | For å stille sterkere i Sverige allierte Magnus seg med kong Valdemar, og forlovet sønnen Håkon med Valdemars datter [[Margrete I|Margrete]] i [[1359]]. Samme år døde Erik, og Magnus ble igjen enekonge i Sverige. Han brøt da med Valdemar, og inngikk en allianse med Albrekt den store av Mecklenburg. Han forsonte seg også med stormennene, men måtte sende sin yndling Benedikt Algotsson ut av landet. Alliansen med Albrekt holdt ikke, for i [[1360]] allierte Albrekt og Valdemar seg, og Valdemar kunne gjenerobre Skåne. Han tok også Gotland året etter. Forlovelsen med Margrete ble brutt, og i stedet forsøkte man å få Håkon gift med en datter av grev Henrik av Holstein. Magnus satte seg imot dette. Denne motstanden, kombinert med tapet av Sverige, førte til at svenskene i [[1362]] valgte Håkon til svensk konge. Det ble raskt et forlik mellom far og sønn, og de styrte Sverige i fellesskap. | ||
I [[1364]] ble så både Magnus og Håkon avsatt i Sverige, til fordel for Albrekt den store av Mecklennburgs sønn, som også het Albrekt. Valdemar var igjen et godt parti, og Håkon ble gift med Margrete. Magnus forsøkte å kjempe for det svenske riket, men etter nederlag i slaget ved Gata i [[1365]] havnet han i fangenskap hos Albrekt den yngre. Det ser ut til at han var i Tunsberg senere samme år, men da mot borgen, og så var han i fangenskap til august [[1371]]. Håkon fikk da forhandlet ham fri mot betaling på 12 000 lødige mark og anerkjennelse av Albrekts tronkrav. Løsesummen ble betalt gjennom en ekstraskatt som ble skrevet ut i Norge. Magnus fikk på sin side beholde inntektene fra Skara stift, men hadde ingen verdslig makt i området. Avtalen ble brutt kort tid etter, og Magnus og Håkon styrte Värmland, Dalsland og deler av Västgötaland. | I [[1364]] ble så både Magnus og Håkon avsatt i Sverige, til fordel for Albrekt den store av Mecklennburgs sønn, som også het Albrekt. Valdemar var igjen et godt parti, og Håkon ble gift med Margrete. Magnus forsøkte å kjempe for det svenske riket, men etter nederlag i slaget ved Gata i [[1365]] havnet han i fangenskap hos Albrekt den yngre. Det ser ut til at han var i Tunsberg senere samme år, men da mot borgen, og så var han i fangenskap til august [[1371]]. Håkon fikk da forhandlet ham fri mot betaling på 12 000 lødige mark og anerkjennelse av Albrekts tronkrav. Løsesummen ble betalt gjennom en ekstraskatt som ble skrevet ut i Norge. Magnus fikk på sin side beholde inntektene fra Skara stift, men hadde ingen verdslig makt i området. Avtalen ble brutt kort tid etter, og Magnus og Håkon styrte [[Värmland]], [[Dalsland]] og deler av [[Västgötaland]]. | ||
Den 1. desember 1374 grunnstøtte skipet Magnus var om bord i ved [[Lyngholmen]] utenfor [[Bømlafjorden]], under en seilas fra [[Bergen]] til [[Østlandet]]. I hans testamente hadde han bedt om å bli gravlagt i Vadstena kloster, men av politiske årsaker lot dette seg ikke gjøre. Ifølge tradisjonen ble han gravlagt i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo, men dette er usikkert. | Den 1. desember 1374 grunnstøtte skipet Magnus var om bord i ved [[Lyngholmen]] utenfor [[Bømlafjorden]], under en seilas fra [[Bergen]] til [[Østlandet]]. I hans testamente hadde han bedt om å bli gravlagt i Vadstena kloster, men av politiske årsaker lot dette seg ikke gjøre. Ifølge tradisjonen ble han gravlagt i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo, men dette er usikkert. | ||