Skribenter
3 377
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
* Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.<ref name=":0" /> | * Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.<ref name=":0" /> | ||
Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest. En vanlig skikk var å reise en maistang, en stang pyntet med grønt løv, som folk danset rundt. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."<ref name=":0" /> | Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest. En vanlig skikk var å reise en maistang, en stang pyntet med grønt løv, som folk danset rundt. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."<ref name=":0" /> | ||
Været den 1. mai skulle kunne si noe om hvordan været ble senere det året<ref name=":2">Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler''. Utg. Cappelen Damm faktum. no#. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012120308098}}.</ref>: | |||
* I Beiarn sa de at om det var varmt denne dagen og grønt i skogen, skulle avlingene bli gode. | |||
* I Mandal sa de at det ble et tørt år dersom sola skinte blank på fjelltoppene denne morgenen. | |||
* I Stor-Elvdal sa de at dersom det var godt vær denne dagen, kunne det bli en flom så stor at Glomma kom inn i kjelleren på gården Mykleby. | |||
* På Sunnmøre ble det sagt at dersom det frøs til denne natta, frøs også kornet til høsten. I Skjåk skulle frost denne dagen gi høstfrost like til sjøen. Og i Gudbrandsdalen sa de at dersom de først mainettene var kalde, skulle sommeren bli kald. | |||
I Norge var 1. mai også en dag for spøk og narrestreker. Den som ble lurt ble kalt en maiås eller [[maikatt]].<ref name=":1" /> Det var også vanlig å smake på spekemat på denne dagen.<ref name=":1" /> | I Norge var 1. mai også en dag for spøk og narrestreker. Den som ble lurt ble kalt en maiås eller [[maikatt]].<ref name=":1" /> Det var også vanlig å smake på spekemat på denne dagen.<ref name=":1" /> | ||
| Linje 29: | Linje 36: | ||
* I områder med tidlig vår var dette også den første sådagen, mens andre steder fokuserte på saueklipping.<ref name=":1" /> | * I områder med tidlig vår var dette også den første sådagen, mens andre steder fokuserte på saueklipping.<ref name=":1" /> | ||
* I dag skal alle dyrene ut på beite, og alle gjerder skal derfor være satt opp og reparert. Mange steder har klippet de sauene før de slapp dem ut (se også Vårfruemesse 25. mars). Det var vanlig å «vigsle» buskapen før de dro, for å gi dem beskyttelse mot fare. I tillegg til at de gikk over stål, tok mange ild over dem, brente et korsmerke på kyrne, svidde kalvene på mulen med et lys, og så videre.<ref name=":0" /> | * I dag skal alle dyrene ut på beite, og alle gjerder skal derfor være satt opp og reparert. Mange steder har klippet de sauene før de slapp dem ut (se også Vårfruemesse 25. mars). Det var vanlig å «vigsle» buskapen før de dro, for å gi dem beskyttelse mot fare. I tillegg til at de gikk over stål, tok mange ild over dem, brente et korsmerke på kyrne, svidde kalvene på mulen med et lys, og så videre.<ref name=":0" /> | ||
Været den 3. mai skulle kunne si noe om hvordan været ble senere det året: | |||
I [[Østerdalen]] skal det bli en fin og mild forsommer hvis det er fint og mildt i dag. I [[Nord-Norge]] kommer «korsmoss-ria» med regn og surt vær, og slik kan det bli i tre uker fremover.<ref name=":0" /> | * I [[Østerdalen]], for eksempel i Elverum<ref name=":2" />, skal det bli en fin og mild forsommer hvis det er fint og mildt i dag.<ref name=":0" /> | ||
* I [[Nord-Norge]], for eksempel i Salten og Beiarn<ref name=":2" />, kommer korsmossenettene/«korsmoss-ria» med regn og surt vær, og slik kan det bli i tre uker fremover.<ref name=":0" /> | |||
* I Breim ble det sagt at dersom gjøken begynte å gale da, kom det til å bli en god sommer og et godt år.<ref name=":2" /> | |||
== 6. mai - Gaukdagen == | |||
Noen steder, som i Solør, var det 6. mai som var Gaukdagen. Avhengig av retninga man hørte gauken fra, varslet man året. Dersom det ikke frøs på natta før og etter gaukdagen, ble det et godt år. Likeså dersom bjørkeløvet hadde blitt så stort som en sølvtoskilling.<ref name=":2" /> | |||
== 12. mai - Gaukedagen/St. Pancras == | == 12. mai - Gaukedagen/St. Pancras == | ||
| Linje 38: | Linje 51: | ||
I [[Hedmark]] og andre steder ble 12. mai kalt "gaukedagen", da skikker og tradisjoner knyttet til gaukemesse (1. mai) ble "iverksatt" på denne datoen.<ref name=":1" /> | I [[Hedmark]] og andre steder ble 12. mai kalt "gaukedagen", da skikker og tradisjoner knyttet til gaukemesse (1. mai) ble "iverksatt" på denne datoen.<ref name=":1" /> | ||
Perioden mellom 12.-14. mai ble kaldt jernnettene, og i Gudbrandsdalen ble det sagt at da var frosten farlig.<ref name=":2" /> | |||
== 15. mai - Hallvardsmesse == | == 15. mai - Hallvardsmesse == | ||
| Linje 44: | Linje 59: | ||
På primstaver kan dagen også være merket med prikker som symboliserer såkorn, da tre dager før og etter Hallvarsdmesse ble ansett som den beste såtiden sør for [[Dovre]]. Imidlertid er 15. mai også en dag forbundet med fare og ulykke. Man bør unngå lengre turer, fjellturer, båtturer og risikofylt arbeid. Ekteskap inngått på denne dagen varsler om skilsmisse, og blodgiving kan føre til døden innen årets slutt.<ref name=":0" /> | På primstaver kan dagen også være merket med prikker som symboliserer såkorn, da tre dager før og etter Hallvarsdmesse ble ansett som den beste såtiden sør for [[Dovre]]. Imidlertid er 15. mai også en dag forbundet med fare og ulykke. Man bør unngå lengre turer, fjellturer, båtturer og risikofylt arbeid. Ekteskap inngått på denne dagen varsler om skilsmisse, og blodgiving kan føre til døden innen årets slutt.<ref name=":0" /> | ||
Hanegal om natten varsler ulykke, enten dødsfall, brann eller drukningsulykke. En gammel hund som uler mye kan bety at sorg er i vente. Hunder som spiser gress varsler om dårlig vær, og det sies at været på Hallvardsmesse varer helt til St. Hans (24. juni). | Hanegal om natten varsler ulykke, enten dødsfall, brann eller drukningsulykke. En gammel hund som uler mye kan bety at sorg er i vente. Hunder som spiser gress varsler om dårlig vær, og det sies at været på Hallvardsmesse varer helt til St. Hans (24. juni).<ref name=":0" /> | ||
Dagen skulle ha mange varslinger om senere vær, blant annet skulle den varsle været til St. Hans.<ref name=":2" />: | |||
* I Gauldal sa de at dersom sola var såpass framme at man fikk salet en hest, ble det et godt år. | |||
* I Tyldal sa de at så mange dager en hørte gjøken før 15. mai, så mange dager var den borte igjen etterpå. | |||
* På Elverum sa de at det ble lenge før gjøken galet dersom bjørka var svart denne dagen. | |||
* I Hardanger frarådde de å så tolv dager etter 15. mai. Gjorde man det kom "reinskulden", reinen ville gå i snø over klovene og kaste kalven. | |||
[[Oslos byvåpen]] viser St. Hallvard med møllestein (symbol på hans død) og pilene som drepte ham.<ref name=":1" /> | [[Oslos byvåpen]] viser St. Hallvard med møllestein (symbol på hans død) og pilene som drepte ham.<ref name=":1" /> | ||
== 16. mai - Sara-dagen == | |||
I [[Gudbrandsdalen]] kalles dagen etter Hallvardsmesse for Saradagen, og det sies at "frys ho Sara, blir det frostår."<ref name=":0" /> | |||
Dagene 15., 16. og 17. mai ble kalt Alve-skjelv i Spydeberg. Det var kalde og urolige dager.<ref name=":2" /> | |||
== 17. mai == | |||
På Skjåk sa de at natten mellom 16. og 17. mai var ei merkesnatt, der hard tæle i jorda om morgenen den 17. mai varslet mye frost til høsten.<ref name=":2" /> | |||
== 18. mai - Eriksmesse == | == 18. mai - Eriksmesse == | ||
| Linje 84: | Linje 114: | ||
* Etter såingen ble åkeren beskyttet mot uhell og uår. Kirkegårdsjord ble lagt rundt åkeren mens man ba en bønn, og små trekors ble satt opp, ofte i enden av åkeren.<ref name=":0" /> | * Etter såingen ble åkeren beskyttet mot uhell og uår. Kirkegårdsjord ble lagt rundt åkeren mens man ba en bønn, og små trekors ble satt opp, ofte i enden av åkeren.<ref name=":0" /> | ||
Været på Urbansmesse kunne gi varsler om sommeren. I Nord-Norge ville forsommeren bli som formiddagsværet, og ettersommeren som ettermiddagsværet. I Midt-Norge ville det bli et godt år hvis solen skinte lenge nok til at man kunne sale på en hest. På Østlandet ville det bli en varm og god sommer med mye bra korn hvis det var godt vær denne dagen.<ref name=":0" /> | Været på Urbansmesse kunne gi varsler om sommeren. | ||
* I Nord-Norge, slik som i Senja<ref name=":2" />, ville forsommeren bli som formiddagsværet, og ettersommeren som ettermiddagsværet.<ref name=":0" /> | |||
* I Midt-Norge, slik som i Namdalen<ref name=":2" />, ville det bli et godt år hvis solen skinte lenge nok til at man kunne sale på en hest. | |||
* På Østlandet ville det bli en varm og god sommer med mye bra korn hvis det var godt vær denne dagen.<ref name=":0" /> | |||
== 28. mai - St. Germanus / Vilhelmsføre == | == 28. mai - St. Germanus / Vilhelmsføre == | ||