Skribenter
3 377
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
* På Sunnmøre ble det sagt at dersom det frøs til denne natta, frøs også kornet til høsten. I Skjåk skulle frost denne dagen gi høstfrost like til sjøen. Og i Gudbrandsdalen sa de at dersom de først mainettene var kalde, skulle sommeren bli kald. | * På Sunnmøre ble det sagt at dersom det frøs til denne natta, frøs også kornet til høsten. I Skjåk skulle frost denne dagen gi høstfrost like til sjøen. Og i Gudbrandsdalen sa de at dersom de først mainettene var kalde, skulle sommeren bli kald. | ||
* I Østfold sa de at slik været var 1. mai kom det til å bli om sommeren.<ref name=":3" /> | * I Østfold sa de at slik været var 1. mai kom det til å bli om sommeren.<ref name=":3" /> | ||
* Hvis alle lævtrær hadde fått blader nå, bar det bud om en god sommer.<ref name=":3" /> | |||
I Norge var 1. mai også en dag for spøk og narrestreker. Den som ble lurt ble kalt en maiås eller [[maikatt]].<ref name=":1" /> Det var også vanlig å smake på spekemat på denne dagen.<ref name=":1" /> | I Norge var 1. mai også en dag for spøk og narrestreker. Den som ble lurt ble kalt en maiås eller [[maikatt]].<ref name=":1" /> Det var også vanlig å smake på spekemat på denne dagen.<ref name=":1" /> | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
== 6. mai - Gaukdagen == | == 6. mai - Gaukdagen == | ||
Noen steder, som i Solør, var det 6. mai som var Gaukdagen. Avhengig av retninga man hørte gauken fra, varslet man året. Dersom det ikke frøs på natta før og etter gaukdagen, ble det et godt år. Likeså dersom bjørkeløvet hadde blitt så stort som en sølvtoskilling.<ref name=":2" /> | Noen steder, som i Solør, var det 6. mai som var Gaukdagen. Avhengig av retninga man hørte gauken fra, varslet man året. Dersom det ikke frøs på natta før og etter gaukdagen, ble det et godt år. Likeså dersom bjørkeløvet hadde blitt så stort som en sølvtoskilling.<ref name=":2" /> | ||
== 8. mai - Morsmesse == | |||
Denne dagen drar svalene sørover. | |||
== 9. mai - Caspars dag == | |||
Dersom svalene fløy høyt den 9. mai, ble det finvær. Fløy de lavt, ble det regn. Hvis svalene badet, ble det uvr. | |||
== 12. mai - Gaukedagen/St. Pancras == | == 12. mai - Gaukedagen/St. Pancras == | ||
| Linje 54: | Linje 61: | ||
Perioden mellom 12.-14. mai ble kaldt jernnettene, og i Gudbrandsdalen ble det sagt at da var frosten farlig.<ref name=":2" /> | Perioden mellom 12.-14. mai ble kaldt jernnettene, og i Gudbrandsdalen ble det sagt at da var frosten farlig.<ref name=":2" /> | ||
== 14. mai - Servatius dag == | |||
Etter denne natta skal det verken komme snø eller frost. | |||
== 15. mai - Hallvardsmesse == | == 15. mai - Hallvardsmesse == | ||
| Linje 68: | Linje 78: | ||
* På Elverum sa de at det ble lenge før gjøken galet dersom bjørka var svart denne dagen. | * På Elverum sa de at det ble lenge før gjøken galet dersom bjørka var svart denne dagen. | ||
* I Hardanger frarådde de å så tolv dager etter 15. mai. Gjorde man det kom "reinskulden", reinen ville gå i snø over klovene og kaste kalven. | * I Hardanger frarådde de å så tolv dager etter 15. mai. Gjorde man det kom "reinskulden", reinen ville gå i snø over klovene og kaste kalven. | ||
* Tre dager før og tre dager etter hallvardsmesse ble regnet som den beste såtida på Østlandet.<ref name=":3" /> | |||
* Dersom hundene spiste gress denne dagen, ville det bli skikkelig dårlig vær.<ref name=":3" /> | |||
[[Oslos byvåpen]] viser St. Hallvard med møllestein (symbol på hans død) og pilene som drepte ham.<ref name=":1" /> | [[Oslos byvåpen]] viser St. Hallvard med møllestein (symbol på hans død) og pilene som drepte ham.<ref name=":1" /> | ||
| Linje 76: | Linje 88: | ||
Dagene 15., 16. og 17. mai ble kalt Alve-skjelv i Spydeberg. Det var kalde og urolige dager.<ref name=":2" /> | Dagene 15., 16. og 17. mai ble kalt Alve-skjelv i Spydeberg. Det var kalde og urolige dager.<ref name=":2" /> | ||
== 17. mai == | == 17. mai - Brunos dag == | ||
På Skjåk sa de at natten mellom 16. og 17. mai var ei merkesnatt, der hard tæle i jorda om morgenen den 17. mai varslet mye frost til høsten.<ref name=":2" /> | På Skjåk sa de at natten mellom 16. og 17. mai var ei merkesnatt, der hard tæle i jorda om morgenen den 17. mai varslet mye frost til høsten.<ref name=":2" /> | ||
| Linje 86: | Linje 98: | ||
Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" /> | Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" /> | ||
Det er best å unngå visse aktiviteter på Eriksmesse. Du bør ikke piske i vann, da det kan føre til ekstra dårlig vær. Det samme gjelder for å rulle kjølen på et bart bord. Plystring kan også bringe uflaks, i form av sterk vind. Å klatre i stige eller lene seg ut av et høyt vindu er ekstra risikabelt denne dagen.<ref name=":0" /> | Det er best å unngå visse aktiviteter på Eriksmesse. Du bør ikke piske i vann, da det kan føre til ekstra dårlig vær. Det samme gjelder for å rulle kjølen på et bart bord. Plystring kan også bringe uflaks, i form av sterk vind. Å klatre i stige eller lene seg ut av et høyt vindu er ekstra risikabelt denne dagen.<ref name=":0" /> Dersom dagen ble månedens kaldeste, skulle det bli mye sol og varme til sommeren.<ref name=":3" /> | ||
Kornakset på primstaven minner bonden om at nå, fra 18. mai, er det såtid.<ref name=":1" /> | Kornakset på primstaven minner bonden om at nå, fra 18. mai, er det såtid.<ref name=":1" /> | ||
| Linje 100: | Linje 112: | ||
I den kirkelige festkalenderen var 22. mai messedag for den hellige biskopen av Åbo, St. Henning (-1367).<ref name=":1" /> | I den kirkelige festkalenderen var 22. mai messedag for den hellige biskopen av Åbo, St. Henning (-1367).<ref name=":1" /> | ||
== 24. mai - Esters dag == | |||
Dersom bokfinken trakk inn i landet på denne tida, var det et godt tegn. Fløy den derimot straks ned igjen, kunne man forvente lange uværsperioder eller en dårlig sommer. Sang bokfingen om kvelden, betød det regnvær dagen etter.<ref name=":3" /> | |||
== 25. mai - Urbansmesse (før 1700; Halvardsmesse) == | == 25. mai - Urbansmesse (før 1700; Halvardsmesse) == | ||
| Linje 120: | Linje 135: | ||
* I Midt-Norge, slik som i Namdalen<ref name=":2" />, ville det bli et godt år hvis solen skinte lenge nok til at man kunne sale på en hest. | * I Midt-Norge, slik som i Namdalen<ref name=":2" />, ville det bli et godt år hvis solen skinte lenge nok til at man kunne sale på en hest. | ||
* På Østlandet ville det bli en varm og god sommer med mye bra korn hvis det var godt vær denne dagen.<ref name=":0" /> | * På Østlandet ville det bli en varm og god sommer med mye bra korn hvis det var godt vær denne dagen.<ref name=":0" /> | ||
* Generelt ville godt vær den 25. mai, gi god høst og godt år.<ref name=":3" /> | |||
== 27. mai - Gamle hallvardsok == | |||
Fikk man ikke sådd før gamle halvardsok den 27. mai, ville ikke kornet rekke å bli modent.<ref name=":3" /> | |||
Den retninga vinden blåste den 27. mai, ville den blåse mesteparten av året.<ref name=":3" /> | |||
== 28. mai - St. Germanus / Vilhelmsføre == | == 28. mai - St. Germanus / Vilhelmsføre == | ||
Den 28. mai var en minnedag for biskop Germanus, som var en asketisk [[Abbed / abbedisse|abbed]] i et kloster på 500-tallet og senere biskop i [[Paris]]. Han levde svært enkelt og ga mesteparten av det han tjente til fattige. Germanus døde den 28. mai 576 og ble begravet i St. Vincent kirke i Paris. Da Germanus ble kanonisert i 754, endret kirken navn til Saint-Germain-des-Prés. Det ble også etterhvert navnet på bydelen. | Den 28. mai var en minnedag for biskop Germanus, som var en asketisk [[Abbed / abbedisse|abbed]] i et kloster på 500-tallet og senere biskop i [[Paris]]. Han levde svært enkelt og ga mesteparten av det han tjente til fattige. Germanus døde den 28. mai 576 og ble begravet i St. Vincent kirke i Paris. Da Germanus ble kanonisert i 754, endret kirken navn til Saint-Germain-des-Prés. Det ble også etterhvert navnet på bydelen.<ref name=":1" /> | ||
Den 28. mai er viet til den franske ridderen og munken Vilhelm (Guillaume). Han ble utnevnt til hertug etter sin krigsinnsats for Karl den store. Men etterhvert ga han avkall på det verdslige livet og ble munk. Klokkene i klosteret begynte å ringe av seg selv da han døde den 28. mai i 812. Det latinske navnet på dagen var Vilhelmi confessoris, som på norsk ble til Vilhelmsføre.<ref name=":1" /> | |||
== 31. mai - Melkedagen == | |||
Slik vret var på melkedagen, skulle det være til onsdag etter korsmesse (14. september).<ref name=":3" /> | |||
==Se også== | ==Se også== | ||