Majorstuen (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Majorstuen.JPG|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.|Ida Tolgensbakk }}
<onlyinclude>{{thumb|Majorstuen.JPG|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.|[[Ida Tolgensbakk]]}}
{{thumb|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934|[[Narve Skarpmoen]]}}
{{thumb|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.|[[Narve Skarpmoen]]}}
{{thumb|Majorstuen løkke 1910.jpg|Siste del av [[Bogstadveien]] mot [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen løkke]]. [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 62 til venstre.|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]|1910}}
'''[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]'''  eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].  
'''[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]'''  eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].  


Linje 6: Linje 7:


==Navnet==
==Navnet==
<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til Smestad-banens stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>   
<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>   


Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.  
Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.  
Linje 28: Linje 29:
* {{faktaark|874800}}
* {{faktaark|874800}}


[[Kategori:Bystrøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{artikkelkoord|59.92882|N|10.71511|Ø}}
{{artikkelkoord|59.92882|N|10.71511|Ø}}
Skribenter
95 046

redigeringer

Navigasjonsmeny