Skribenter
96 201
redigeringer
Malmveien (historisk vandrerute) (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 17:01
, 11. jan. 2022→Fløtningsanlegg og buer
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==== Fløtningsanlegg og buer ==== | ==== Fløtningsanlegg og buer ==== | ||
Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764. | Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764. | ||
Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget. | Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget. | ||