Malmveien (historisk vandrerute): Forskjell mellom sideversjoner

==== Fangstkultur ====

Røros kobberverk trengte enorme mengder energi for å bryte malmen løs fra fjellet, og gjennom mange smelteprosesser, foredle malm til kobber. Denne energien fant man i skogen. Kobbermalm har et smeltepunkt på 1180 grader Celsius. Fyring med ved ga ikke nok varme til å smelte malmen. Til dette trengtes det trekull og store mengder oksygen som ble tilført smelteovnene gjennom store blåsebelger drevet med vannkraft. For å skaffe nok kull ble furuskogen i stadig lengere avstand fra smeltehytta på Røros hogd og brent i [[Kullmile|kullmiler]] til trekull. Spesielt langs den første og siste delen av ruta er det en rekke spor etter kølmiler/kullmiler.

==== Fløtningsanlegg og buer ====

Både tømmerhuggerne, fløterne og kjørerne trengte husvære under arbeidet. Det ble derfor bygd buer til dette formålet sentralt i forhold til arbeidsstedet. Langs vandreruta passerer vi flere slike buer mellom Feragen og Femunden. [[Langtjønnbua]] er en fløtarbu som ble satt opp i 1890-åra, og var opprinnelig ei ljørbu (bu med åpent ildsted i midten og åpning i taket for røyken). Bua er senere restaurert flere ganger. [[Hestbetåsbua]] ble satt opp i 1943 for å huse mannskapene som lå her på tømmerhogst. Den hadde en mer moderne utforming enn mange andre buer, med blant annet omkledningsrom og kokkerom. Et stort framskritt var at tømmerhoggerne som lå her hadde egen kokke. I dag er Hestbetåsbua restaurert og er en av Statskogs utleiebuer. [[Furubakken (bu)|Furubakken]] ligger ved Langtjønna og er ei kombinert fløtar- og kjørarbu, med stall i tilknytning til bua. [[Lorthølbua]] er ei fløtarbu ved starten av fløtningskanalen mellom Femunden og Feragen.

==== Kromgruver ====

Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]].  Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge.  

==== Setring ====

Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.   

==== Første dagsetappe: ====

==== Tredje dagsetappe: ====