Malmveien (historisk vandrerute): Forskjell mellom sideversjoner

 
(32 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Den [[Historiske vandreruter|historiske vandreruta]] Malmveien følger [[DNT Oslo og Omegn|DNT]]<nowiki/>s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.
<onlyinclude>{{thumb|Malmveien mot Røros.jpeg|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start.|Louise Brunborg-Næss|2019}}
Den [[Historiske vandreruter|historiske vandreruta]] '''[[Malmveien (historisk vandrerute)|Malmveien]]''' følger [[DNT Oslo og Omegn|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. </onlyinclude>


=== '''Historie''' ===
== Historie ==
De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger ([[Esker|eskere]]). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som [[Feragen]], [[Langtjønna]] og [[Femunden]] er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. ([[Yngre steinalder|neolitikum]]). Kvarts ble brukt å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.  
<onlyinclude>De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger ([[Esker|eskere]]). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som [[Feragen]], [[Langtjønna]] og [[Femunden]] er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. ([[Yngre steinalder|neolitikum]]). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.</onlyinclude>


==== Fangstkultur ====
==== Fangstkultur ====
Linje 12: Linje 13:
Røros kobberverk trengte enorme mengder energi for å bryte malmen løs fra fjellet, og gjennom mange smelteprosesser, foredle malm til kobber. Denne energien fant man i skogen. Kobbermalm har et smeltepunkt på 1180 grader Celsius. Fyring med ved ga ikke nok varme til å smelte malmen. Til dette trengtes det trekull og store mengder oksygen som ble tilført smelteovnene gjennom store blåsebelger drevet med vannkraft. For å skaffe nok kull ble furuskogen i stadig lengere avstand fra smeltehytta på Røros hogd og brent i [[Kullmile|kullmiler]] til trekull. Spesielt langs den første og siste delen av ruta er det en rekke spor etter kølmiler/kullmiler.
Røros kobberverk trengte enorme mengder energi for å bryte malmen løs fra fjellet, og gjennom mange smelteprosesser, foredle malm til kobber. Denne energien fant man i skogen. Kobbermalm har et smeltepunkt på 1180 grader Celsius. Fyring med ved ga ikke nok varme til å smelte malmen. Til dette trengtes det trekull og store mengder oksygen som ble tilført smelteovnene gjennom store blåsebelger drevet med vannkraft. For å skaffe nok kull ble furuskogen i stadig lengere avstand fra smeltehytta på Røros hogd og brent i [[Kullmile|kullmiler]] til trekull. Spesielt langs den første og siste delen av ruta er det en rekke spor etter kølmiler/kullmiler.


For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til Nordvika ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros. 
For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til [[Nordvika (Femunden)|Nordvika]] ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros. 
[[Fil:Tømmerrenna.jpg|miniatyr|368x368pk|Tømmerfløtingsanlegg]]
[[Fil:Litlrenna.jpeg|miniatyr|368x368pk|Tømmerfløtingsrenne]]


==== Fløtningsanlegg og buer ====
==== Fløtningsanlegg og buer ====
Fra skogene rundt Femunden trengt Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.
{{Utdypende artikkel|Fløtningskanalen Femunden-Feragen}}
Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.


[[Tømmerfløting]] med spellflåte, Nordvika
Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget.
 
Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika.  
 
En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som her i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken.  På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.


Både tømmerhuggerne, fløterne og kjørerne trengte husvære under arbeidet. Det ble derfor bygd buer til dette formålet sentralt i forhold til arbeidsstedet. Langs vandreruta passerer vi flere slike buer mellom Feragen og Femunden. [[Langtjønnbua]] er en fløtarbu som ble satt opp i 1890-åra, og var opprinnelig ei ljørbu (bu med åpent ildsted i midten og åpning i taket for røyken). Bua er senere restaurert flere ganger. [[Hestbetåsbua]] ble satt opp i 1943 for å huse mannskapene som lå her på tømmerhogst. Den hadde en mer moderne utforming enn mange andre buer, med blant annet omkledningsrom og kokkerom. Et stort framskritt var at tømmerhoggerne som lå her hadde egen kokke. I dag er Hestbetåsbua restaurert og er en av Statskogs utleiebuer. [[Furubakken (bu)|Furubakken]] ligger ved Langtjønna og er ei kombinert fløtar- og kjørarbu, med stall i tilknytning til bua. [[Lorthølbua]] er ei fløtarbu ved starten av fløtningskanalen mellom Femunden og Feragen.
Både tømmerhuggerne, fløterne og kjørerne trengte husvære under arbeidet. Det ble derfor bygd buer til dette formålet sentralt i forhold til arbeidsstedet. Langs vandreruta passerer vi flere slike buer mellom Feragen og Femunden. [[Langtjønnbua]] er en fløtarbu som ble satt opp i 1890-åra, og var opprinnelig ei ljørbu (bu med åpent ildsted i midten og åpning i taket for røyken). Bua er senere restaurert flere ganger. [[Hestbetåsbua]] ble satt opp i 1943 for å huse mannskapene som lå her på tømmerhogst. Den hadde en mer moderne utforming enn mange andre buer, med blant annet omkledningsrom og kokkerom. Et stort framskritt var at tømmerhoggerne som lå her hadde egen kokke. I dag er Hestbetåsbua restaurert og er en av Statskogs utleiebuer. [[Furubakken (bu)|Furubakken]] ligger ved Langtjønna og er ei kombinert fløtar- og kjørarbu, med stall i tilknytning til bua. [[Lorthølbua]] er ei fløtarbu ved starten av fløtningskanalen mellom Femunden og Feragen.
Linje 27: Linje 27:
==== Kromgruver ====
==== Kromgruver ====
Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]].  Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge.  
Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]].  Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge.  
[[Fil:Fjøburøsta.jpeg|miniatyr]]


==== Setring ====
==== Setring ====
Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.   
Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.   


== '''Rutebeskrivelse''' ==
== Rutebeskrivelse ==
Den historiske vandreruta, Malmveien, starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.   
[[Fil:Malmveien ruteinntegning redigert.jpg|miniatyr]]
Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.   


==== Første dagsetappe: ====
==== Første dagsetappe: ====
Linje 41: Linje 43:


==== Tredje dagsetappe: ====
==== Tredje dagsetappe: ====
Den tredje etappen av Malmveien går langs seterveien fra Feragsdammen til Fjølburøsta. Etter å ha passert brua over Feragselva tar stien merket Ljøsnavollen og Langen av mot Rundtjønna og Feragshåa i sørøst. Her går stien i et åpent landskap med furukledde grusmoer mot Langtjønnvassdraget og Langtjønnbua (åpen bu, Statskog). Etter å ha passert et reinsgjerde går stien videre mot stidelet mot Ljøsnavollen, ca. 1 km. fra ødemarksgården Svartvika. Herfra går stien på østsiden av Langtjønna forbi Hestbetåsbua (utleiebu, Statskog) og sørover til Røstberget. Der tar stien en skarp sving mot vest, passerer nordenden av  Kalven og krysser Lorthølrenne ved Lorthølbua, (åpen bu, Statskog). Den siste delen av Malmveien går over Femundsåsen til Langen Gjestegård.
Den tredje etappen av Malmveien går langs seterveien fra Feragsdammen til Fjølburøsta. Etter å ha passert brua over Feragselva tar stien, merket Ljøsnavollen og Langen, av mot Rundtjønna og Feragshåa i sørøst. Her går stien gjennom Langtjønna landskapsvernområde hvor formålet er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap i tilknytning til Femundsmarka nasjonalpark. Blant annet fløtningsanlegget mellom Femunden og Feragen. Landskapet er åpent med furukledde grusmoer langs Feragshåa og Langtjønnvassdraget. I nordenden av Langtjønna ligger Langtjønnbua (åpen bu, Statskog). Etter å ha passert et reinsgjerde går stien videre mot stidelet til Ljøsnavollen, ca. 1 km. fra ødemarksgården Svartvika. Herfra går stien på østsiden av Langtjønna forbi Hestbetåsbua (utleiebu, Statskog) og sørover til Røstberget. Der tar stien en skarp sving mot vest, passerer nordenden av  Kalven og krysser Lorthølrenne ved Lorthølbua, (åpen bu, Statskog). Den siste delen av Malmveien går over Femundsåsen til Langen Gjestegård.
 
== Kulturminner ==
Oversikt over utvalgte kulturminner langs Malmveien. Se Kulturminnesøk for flere registrerte kultur- og naturminner.
{| class="wikitable"
|'''Kulturminnenavn'''
|'''Beskrivelse'''
|'''Kulturminnesøk-lenke'''
|-
|Kølmile
|Spor etter kullmiler
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fkolmile-10 Kulturminnesøk]
|-
|Bergstaden Røros
|Kirken, slegghaugen og Kvitsanden
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbergstaden-roros Kulturminnesøk]
|-
|Storwartzfeltet
|Storwartz  gruveområde
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fstorwartzfeltet Kulturminnesøk]
|-
|Lossiusgruva
|Første funn av kobbermalm i Rørosområdet
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Flossiusgruva-roros-kobberverks-funngruve-og-en-av-mange-kromgruver-fjellene-ost-for-roros Kulturminnesøk]
|-
|Gjetsjøen  kromgruver
|Steinvelter etter kromgruver
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgjetsjoen-kromgruver Kulturminnesøk]
|-
|Fjølburøsta  seter
|Seter,  åpnes som DNTs selvbetjeningshytte i 2021
|
|-
|Steialderbosetting
|Spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fsteinalderbosetting Kulturminnesøk]
|-
|Tømmerrenne og  fløtarbu
|Fløtningsanlegg mellom Femund og Feragen
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftommerrenne Kulturminnesøk]
|-
|Malmveien
|Spor etter malmtransport
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fforurensing-langs-malmveien Kulturminnesøk]
|-
|Linnés rute
|Carl von Linné brukte denne under «Dalaresan» i 1734
|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Flinnes-rute Kulturminnesøk]
|}
 
==Kilder==
 
* Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark og Femundslia og Langtjønna landskapsvernområder.  ''Fylkesmannen i Hedmark/fylkesmannen i Sør-Trøndelag, nasjonalparstyret for Femundsmarka og Gutulia.''
* Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, vern, kultur og natur i Rørosområdet. NIKU temahefte 29: ''Karoline Daugstad m/flere.1999. (Kari Støren Binne, Eir Ragna Grytli, Kristin Liavik, Lisbeth Prøsch-Danielsenog Odd Inge Vistad).''
* Fløtningshistorie Femundsmarka.Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. ''Tom Johansen og Susanne Jäggi.''
* Røros. Verdensarv med kåppår krom og kvitsand. Om fjell, malm, gruver og istidsspor rørosområdet. ''Knut Wolden. Gråsteinen nr.13 2020.''
 
== Eksterne lenker ==
*[http://www.Kulturminnesok.no Kulturminnesøk]
*[http://historiskevandreruter.no Nettside for prosjektet Historiske vandreruter]
*[https://ut.no/turforslag/1111648553/malmveien-historisk-vandrerute Turforslag. UT.no]
 
[[Kategori:Historiske vandreruter]]
[[Kategori:Røros kommune]]
{{F2}}
{{bm}}
Skribenter
95 749

redigeringer