Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
→Ettermæle
m (→Ettermæle) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marcello Haugen foto.jpg|Marcello Haugen.|Faksimile fra Bergo (1974): ''De klarsynte''.}} | <onlyinclude>{{thumb|Marcello Haugen foto.jpg|Marcello Haugen.|Faksimile fra Bergo (1974): ''De klarsynte''.}} | ||
'''[[Marcello Haugen]]''' (født 6. juli 1878 på [[Kongsberg]], død | '''[[Marcello Haugen]]''' (født 6. juli 1878 på [[Kongsberg]], død 30. desember 1967 på [[Lillehammer]]) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb| | {{thumb|Kongsberg, Numedalsveien 026.jpg|Marcello Haugens barndomshjem, [[Numedalsveien (Kongsberg)|Numedalsveien]] 26, Kongsberg.|Roy Olsen (2023)}} | ||
Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen [[Numedalsveien (Kongsberg)|Numedalsveien]] 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos [[NSB]]. Arbeidet hos NSB førte ham til [[Otta]], hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer. | Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen [[Numedalsveien (Kongsberg)|Numedalsveien]] 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos [[NSB]]. Arbeidet hos NSB førte ham til [[Otta]], hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Haugen var omstridt, og av sine motstandere ble han karakterisert som kvakksalver og bløffmaker. Særlig var det leger som forsøkte å avsløre ham. Til tross for motstanden ble Haugen hele livet oppsøkt av mange mennesker, og det dannet seg en rekke myter og fortellinger om ham. Haugen drev sin spesielle virksomhet helt fram til sin død. | Haugen var omstridt, og av sine motstandere ble han karakterisert som kvakksalver og bløffmaker. Særlig var det leger som forsøkte å avsløre ham. Til tross for motstanden ble Haugen hele livet oppsøkt av mange mennesker, og det dannet seg en rekke myter og fortellinger om ham. Haugen drev sin spesielle virksomhet helt fram til sin død. | ||
I mellomkrigstiden bodde Haugen i 'Villa Arjuna' sør for Ullevål hageby i Oslo ([[Ullevålsalléen]] 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen 'Svarga' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947). | I mellomkrigstiden bodde Haugen i ''Villa Arjuna'' sør for Ullevål hageby i Oslo ([[Ullevålsalléen]] 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen ''Svarga'' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947). | ||
Haugen hadde også ei hytte på [[Tokampen]] i [[Sel kommune|Sel]]. Hytta, som han kalte ''Sameti'', ble oppført i 1912. [[Foreningen Marcello Haugens venner]] eier og vedlikeholder hytta, som er åpen for besøkende. Her finner en blant annet brev, tekster og bøker av Marcello Haugen. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Marcello | {{thumb|Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer.jpg|''Svarga'', Marcello Haugens hjem på Lillehammer, med adresse Birkebeinervegen 155.|Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene}} | ||
I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag): | I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag): | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Marcello Haugen gravminne Vestre Aker.jpg|Marcello Haugen er gravlagt sammen med sin mor og søsteren Inga på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | |||
*{{hbr1-1|pc00000001862790|Marcello Haugen}} | |||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Marcello_Haugen|Marcello Haugen}} | |||
*Parmann, Øistein: ''Marcello Haugen''. Utg. Grøndahl Dreyer. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070108023}}. | *Parmann, Øistein: ''Marcello Haugen''. Utg. Grøndahl Dreyer. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070108023}}. | ||
*Aftenposten 2. januar 1968: omtale av Marcello Haugens bortgang. | *Aftenposten 2. januar 1968: omtale av Marcello Haugens bortgang. | ||
*Bergo, Jørgen: ''De klarsynte''. Utg. Modum-trykk. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042808125}}. | *Bergo, Jørgen: ''De klarsynte''. Utg. Modum-trykk. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042808125}}. | ||
*[https://www.marcellohaugen.no/ Foreningen Marcello Haugens venner] | |||
{{DEFAULTSORT:Haugen,Marcello}} | {{DEFAULTSORT:Haugen,Marcello}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Folkemedisinere]] | [[Kategori:Folkemedisinere]] | ||
[[Kategori:Jernbanefolk]] | |||
[[Kategori:Folketru]] | [[Kategori:Folketru]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
| Linje 39: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
{{F1}}{{bm}} | |||