Marcus Gjøe Rosenkrantz: Forskjell mellom sideversjoner

Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.

I [[folketellinga 1801]] finner vi ham på [[Hafslund hovedgård]] med kona Maren Juel og dattera [[Karen Rosenkrantz (f. 1792)|Karen Rosenkrantz]] fra første ekteskap.<ref>{{folketelling|pf01058195000762|Marcus Giøe Rosenkrantz|1801|Skjeberg prestegjeld}}.</ref>

Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].

Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen|Serafimerridder]].

{{thumb|Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller av Rosenkrantz hadde sitt palé her.|Chris Nyborg|2013}}

[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantzgården (Oslo)|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette.

==Referanser==