Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Den mer radikale profilen førte raskt til konfrontasjoner. I [[Romedal]] stoppa thranitter en tvangsauksjon, og i februar 1851 var det demonstrasjoner i Christiania og uroligheter i [[Levanger]]. På sistnevnte sted gikk det så langt at en thranitt ble befridd fra arresten. Da bevegelsen under sitt andre landsmøte i 1851 fatta vedtak om revolusjon den 12. juni ble rørsla kriminalisert. Thrane fikk omgjort vedtaket allerede dagen etter, men skaden hadde skjedd. Det lå an til et rettslig oppgjør, og dette rykka nærmere da det en måned senere ble sammenstøt mellom thranitter leda av [[Halsten Knudsen]] og utkommanderte militære i den såkalte [[hattemakerkrigen]] på [[Hønefoss]]. | Den mer radikale profilen førte raskt til konfrontasjoner. I [[Romedal]] stoppa thranitter en tvangsauksjon, og i februar 1851 var det demonstrasjoner i Christiania og uroligheter i [[Levanger]]. På sistnevnte sted gikk det så langt at en thranitt ble befridd fra arresten. Da bevegelsen under sitt andre landsmøte i 1851 fatta vedtak om revolusjon den 12. juni ble rørsla kriminalisert. Thrane fikk omgjort vedtaket allerede dagen etter, men skaden hadde skjedd. Det lå an til et rettslig oppgjør, og dette rykka nærmere da det en måned senere ble sammenstøt mellom thranitter leda av [[Halsten Knudsen]] og utkommanderte militære i den såkalte [[hattemakerkrigen]] på [[Hønefoss]]. | ||
Den 7. juli 1851 ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Arkivene ble beslaglagt og avisa ble stoppa. Den ble starta opp igjen, men det var kamp mellom ulike lederemner i Thranes fravær, og abonnentene falt fra. Thranes familie ble hardt ramma, Josephine Thrane og deres fem barn havna på fattigkassa. Thrane skulle bli sittende sju år i fengsel for denne agitasjonen. Også rundt om i landet ble lokale thranittledere avhørt. Medlemslister ble samle inn og sendt til [[Justisdepartementet]]. 28. august 1851 ble det nedsatt en undersøkelseskommisjon med domsmyndighet. Dommen ble avsagt først 10. april 1854. Thrane | Den 7. juli 1851 ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Arkivene ble beslaglagt og avisa ble stoppa. Den ble starta opp igjen, men det var kamp mellom ulike lederemner i Thranes fravær, og abonnentene falt fra. Thranes familie ble hardt ramma, Josephine Thrane og deres fem barn havna på fattigkassa. Thrane skulle bli sittende sju år i fengsel for denne agitasjonen. Også rundt om i landet ble lokale thranittledere avhørt. Medlemslister ble samle inn og sendt til [[Justisdepartementet]]. 28. august 1851 ble det nedsatt en undersøkelseskommisjon med domsmyndighet. Dommen ble avsagt først 10. april 1854. Til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som genialt og blendende, fikk Thrane fire års straffarbeid, og ettersom man på denne tida ikke fikk fradrag for utholdt varetekt betydde det at han ble sittende sju år i fengsel. Andre, som hadde vært mer direkte involvert i uroligheter, fikk strenge dommer. Dommen ble stadfesta av Høyesterett i juni 1855, og etter fire år på [[Christiania tukthus]] ble Thrane overført til [[Botsfengselet]]. | ||
==Fotograf== | ==Fotograf== | ||