Marcus Thrane og kristendommen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 57: Linje 57:


Thranes datter sier i sine memoarer «at i hjertet trodde han at i grunden var kristendommens aand uadskillelig fra praktisk sosialisme, fordi denne var grundlagt paa hovedpunktene i Christi lære. Derav kom hans utaalmodighed naar folk som kaldte sig kristne ikke vilde vite av dette». Hun hevdet videre at han var agnostiker, at han aldri virkelig hadde fornektet en mulig skaper eller Jesus Kristus i unitarisk mening, og at det var den uvitende tro som presteskapet prakket på folk, som han kjempet mot. I sine siste år ble han sterkere grad henfallen til å tro på «den Store Ukjendte».
Thranes datter sier i sine memoarer «at i hjertet trodde han at i grunden var kristendommens aand uadskillelig fra praktisk sosialisme, fordi denne var grundlagt paa hovedpunktene i Christi lære. Derav kom hans utaalmodighed naar folk som kaldte sig kristne ikke vilde vite av dette». Hun hevdet videre at han var agnostiker, at han aldri virkelig hadde fornektet en mulig skaper eller Jesus Kristus i unitarisk mening, og at det var den uvitende tro som presteskapet prakket på folk, som han kjempet mot. I sine siste år ble han sterkere grad henfallen til å tro på «den Store Ukjendte».
Kilder
Aschehougs konversasjonsleksikon, femte utgave.
Castberg, Frede. Rett og revolusjon i Norge, Oslo 1974.
Bjørklund, Oddvar. Marcus Thrane, Oslo 1951.
Bull, Edvard. Arbeiderbevegelses historie i Norge, bd. 1, Oslo 1985.
Koht, Halvdan. Marcus Thrane. Til Hundreaarsdagen 14. oktober 1917, Kristiania 1917.
Ording, Arne. »Arbeiderbevegelsen fram til 1887», Det norske arbeiderpartis historie, redigert av Halvdan Koht, Oslo 1937.
Rødsten, Sigurd. Honoratus Halling versus Marcus Thrane. En undersøkelse av kristendomssyn, ideer og strategi hos Halling. Masteroppgave i kristendomsstudier, våren 2005, Universitetet i Oslo.
Øverland, Ole A. Kristiania Arbeidersamfunds Virksomhed i Tidsrummet 1864 – 1889
1 289

redigeringer