323 355
redigeringer
lenkeretting
mIngen redigeringsforklaring |
(lenkeretting) |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
== Utvidet produktspekter == | == Utvidet produktspekter == | ||
Produksjonen av støpegods i aluminium skjøt fart, og kundemassen økte: [[Lorentzen Hydraulikk]] i [[Kabelvåg]], KMV i[[ Harstad]], [[LKAB]] i [[Narvik]] og [[Fiskeriautomatikk]] på [[Sortland]]. Egne juksasneller kom i produksjon, et produkt som Hans Markussen var idéskaper for. Støperiet ble også godt kjent blant folk flest i byen. Medlemmer av [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] kom innom og fikk reparert sine instrumenter. Det ble også drevet en mangslungen mekanisk service. Båtmotorer, gressklippere og andre små maskiner, etc. ble reparert. | Produksjonen av støpegods i aluminium skjøt fart, og kundemassen økte: [[Lorentzen Hydraulikk]] i [[Kabelvåg]], KMV i[[ Harstad]], [[LKAB]] i [[Narvik]] og [[Fiskeriautomatikk]] på [[Sortland (tettsted)|Sortland]]. Egne juksasneller kom i produksjon, et produkt som Hans Markussen var idéskaper for. Støperiet ble også godt kjent blant folk flest i byen. Medlemmer av [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] kom innom og fikk reparert sine instrumenter. Det ble også drevet en mangslungen mekanisk service. Båtmotorer, gressklippere og andre små maskiner, etc. ble reparert. | ||
[[Bilde:Karly med gullklokke og diplom i 1972.jpg|thumb|I 1972 var lærlingen blitt voksen: Karly Pedersen har fått 25-årsmedalje med diplom av mesteren, Johan Marcussen]] | [[Bilde:Karly med gullklokke og diplom i 1972.jpg|thumb|I 1972 var lærlingen blitt voksen: Karly Pedersen har fått 25-årsmedalje med diplom av mesteren, Johan Marcussen]] | ||
I en periode i de første årene tok støperiet også imot skrapmetall som ble smeltet om. Senere ble kravene til legeringer skjerpet, og brommet ble da sendt sørover til produsenter av legeringer. Tidvis kom det interessante ting i brommet, ting som er i familiens eie den dag i dag: Store fat, en russisk samovar, kobberkjeler, etc. Om det var nød eller uvitenhet som fikk folk til å selge dette som skrap, skal ikke være sagt, men i perioder var for eksempel kobber så høyt priset at betalingen ble anstendig. Unggutter var også innom både med «skytestreng» og kabler som de hadde fått svidd isolasjonen av på bål. Denne formen for skraphandel tok slutt en gang på 80-tallet. | I en periode i de første årene tok støperiet også imot skrapmetall som ble smeltet om. Senere ble kravene til legeringer skjerpet, og brommet ble da sendt sørover til produsenter av legeringer. Tidvis kom det interessante ting i brommet, ting som er i familiens eie den dag i dag: Store fat, en russisk samovar, kobberkjeler, etc. Om det var nød eller uvitenhet som fikk folk til å selge dette som skrap, skal ikke være sagt, men i perioder var for eksempel kobber så høyt priset at betalingen ble anstendig. Unggutter var også innom både med «skytestreng» og kabler som de hadde fått svidd isolasjonen av på bål. Denne formen for skraphandel tok slutt en gang på 80-tallet. | ||