Mardøla-aksjonen: Forskjell mellom sideversjoner

noe småtteri
Ingen redigeringsforklaring
(noe småtteri)
Linje 3: Linje 3:
[[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], forkortet ''(snm)'', ble etablert i [[1969]] av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. ''(snm)'' skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn.   
[[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], forkortet ''(snm)'', ble etablert i [[1969]] av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. ''(snm)'' skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn.   
   
   
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Flere av aksjonistene var kjente, som blant flere filosofen [[Arne Næss]], filosofen [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.  
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene [[Arne Næss]] og [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.  
   
   
Aksjonen åpnet opp for protester mot utbygging av [[vannkraft]] og ga grunnlag for en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Det er produsert en film om Mardøla-aksjonen, «Kampen om Mardøla», det er også skrevet flere bøker.  Senere er sivil ulydighet benyttet blant annet i [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] og under kampen mot utbygging av [[Altavassdraget]] på slutten av [[1970-tallet]].
Aksjonen åpnet opp for protester mot utbygging av [[vannkraft]] og ga grunnlag for en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Det er produsert en film om Mardøla-aksjonen, «Kampen om Mardøla», det er også skrevet flere bøker.  Senere er sivil ulydighet benyttet blant annet i [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] og under kampen mot utbygging av [[Altavassdraget]] på slutten av [[1970-tallet]].
Skribenter
1 736

redigeringer