Veiledere, Administratorer
172 725
redigeringer
Utdrag
Ingen redigeringsforklaring |
(Utdrag) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.|Ukjent/Oslo museum|1967}} | {{thumb|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.|Ukjent/Oslo museum|1967}} | ||
'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). | <onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). | ||
Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania). Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt. | Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).</onlyinclude> | ||
Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt. | |||
Familien flytta åtte ganger mellom 1900 og 1907. Adressene vi kjenner er [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 33, [[Mandalls gate (Oslo)|Mandalls gate]] 7, [[Borggata (Oslo)|Borggata]] 16, [[Sørligata (Oslo)|Sørligata]] 1 og Platous gate 2. Så fant de seg i 1907/1908 et mer stabilt bosted i [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]] 26. Denne bygningen er kjent som modell for [[Rudolf Nilsen]]s dikt «Nr. 13»; han bodde der fra 1908 til 1910, og må ha møtte Margit og søsknene hennes som jo var på hans egen alder. Søskenflokken vokste til åtte barn, og Margit mente senere i livet av det kan ha vært støyklager fra naboer som førte til at de måtte flytte så mange ganger. Det er på den adressa vi finner familien i [[folketellinga 1910]]. I tillegg til foreldrene og de to søsknene som ble nevnt i 1900 finner vi også Gerda (f. 1901), Lydia (f. 1902), Julie (f. 1903), Alf (f. 1905) og Marry (f. 1907). Eldstegutten Karl var i 1910 visergutt, fjorten år gammel. Det ble født to barn til etter de åtte som er nevnt. Gunnar ble bare fjorten dager gammel, og døde av hjertefeil. Den siste var et dødfødt guttebarn i 1913. Mora fikk konstatert [[diabetes]] i forbindelse med den siste fødselen, og noe senere fikk hun [[tuberkulose]]. Hun døde i 1923, 43 år gammel. | Familien flytta åtte ganger mellom 1900 og 1907. Adressene vi kjenner er [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 33, [[Mandalls gate (Oslo)|Mandalls gate]] 7, [[Borggata (Oslo)|Borggata]] 16, [[Sørligata (Oslo)|Sørligata]] 1 og Platous gate 2. Så fant de seg i 1907/1908 et mer stabilt bosted i [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]] 26. Denne bygningen er kjent som modell for [[Rudolf Nilsen]]s dikt «Nr. 13»; han bodde der fra 1908 til 1910, og må ha møtte Margit og søsknene hennes som jo var på hans egen alder. Søskenflokken vokste til åtte barn, og Margit mente senere i livet av det kan ha vært støyklager fra naboer som førte til at de måtte flytte så mange ganger. Det er på den adressa vi finner familien i [[folketellinga 1910]]. I tillegg til foreldrene og de to søsknene som ble nevnt i 1900 finner vi også Gerda (f. 1901), Lydia (f. 1902), Julie (f. 1903), Alf (f. 1905) og Marry (f. 1907). Eldstegutten Karl var i 1910 visergutt, fjorten år gammel. Det ble født to barn til etter de åtte som er nevnt. Gunnar ble bare fjorten dager gammel, og døde av hjertefeil. Den siste var et dødfødt guttebarn i 1913. Mora fikk konstatert [[diabetes]] i forbindelse med den siste fødselen, og noe senere fikk hun [[tuberkulose]]. Hun døde i 1923, 43 år gammel. | ||