Margit Viktoria Pryser: Forskjell mellom sideversjoner

korr
Ingen redigeringsforklaring
(korr)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i PLatous gate ble brukt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i PLatous gate ble brukt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.|Ukjent/Oslo museum|1967}}
{{thumb|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.|Ukjent/Oslo museum|1967}}
'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn  i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet var historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004).  
'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn  i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004).  


Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania). Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt.
Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania). Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt.