Skribenter
5 171
redigeringer
Margrete Aamot Øverland (1913–1978) (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. feb. 2024 kl. 08:20
, 23 februaringen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. | {{thumb|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG|Margrete Aamot navn er å finne på denne minnetavla i [[Ravensbrück]]. Hun hadde fangenummer ''20114''.|Mari Olsen (2014)}}<onlyinclude>'''[[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)|Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt via [[Grini fangeleir|Grini]] til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. </onlyinclude> | ||
== Slekt og familie == | == Slekt og familie == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Etter det tyske angrepet 9. april 1940 skrev Øverland nye dikt, og Aamot stensilerte og distribuerte dem. Hun ble dermed en av de første som satte i gang med det som utvikla seg til [[den illegale pressen]]. | Etter det tyske angrepet 9. april 1940 skrev Øverland nye dikt, og Aamot stensilerte og distribuerte dem. Hun ble dermed en av de første som satte i gang med det som utvikla seg til [[den illegale pressen]]. | ||
Den 11. juni 1941 ble både Aamot og Øverland arrestert av [[Gestapo]] på et hotell i Drammen. De ble tatt på fersk gjerning med stensilerte dikt. De satt først på [[Møllergata 19]]. Den 23. juli ble hun overført til [[Grini fangeleir|Grini]], der hun fikk fangenummer 378. Der fungerte hun som personalsjef for fangene, en slags tillitsvalgt for fangene som var tyskkyndig og dermed kunne kommunisere med vakter og leirledelse. Den 22. mai 1943 ble hun sendt til [[Ravensbrück]], der hun fikk fangenummer 20114. Der var 17 kvinner med i transporten, blant annet [[Lille Graah]] og [[Abelone | Den 11. juni 1941 ble både Aamot og Øverland arrestert av [[Gestapo]] på et hotell i Drammen. De ble tatt på fersk gjerning med stensilerte dikt. De satt først på [[Møllergata 19]]. Den 23. juli ble hun overført til [[Grini fangeleir|Grini]], der hun fikk fangenummer 378. Der fungerte hun som personalsjef for fangene, en slags tillitsvalgt for fangene som var tyskkyndig og dermed kunne kommunisere med vakter og leirledelse. Den 22. mai 1943 ble hun sendt til [[Ravensbrück]], der hun fikk fangenummer 20114. Der var 17 kvinner med i transporten, blant annet [[Lille Graah]] og [[Abelone Møgster]]. Hun ble sittende i konsentrasjonsleiren til krigens slutt. Øverland ble sendt til [[Sachsenhausen]] i 1942, også han etter et opphold på Grini. De klarte å få sendt et par brev til hverandre under krigen, og det er tydelig at det å vite at den andre var i live, var av svært stor betydning for dem begge. | ||
Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg. | Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg. | ||
I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[ | I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[Riksmålsvernet]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann. | ||
Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge. | Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
*'' | * Broch, Lisbeth: ''Kvinnene og forvaret.'' Kvinnen og tiden. 1946 Nr. 21/22, s. 2–10. Margrete Aamodt Øverland er intervjuet på s. 10. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061983009_001}}. | ||
*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. | *Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* [https://www.fanger.no/persons/35215 ''Margrete Aamot Øverland i fanger.no.''] | |||
*{{Hbr1-1|pc00000002277660|Margrete Aamot Øverland}} | *{{Hbr1-1|pc00000002277660|Margrete Aamot Øverland}} | ||
*{{WP-lenke|Margrete Aamot Øverland|nb}}. | *{{WP-lenke|Margrete Aamot Øverland|nb}}. | ||
*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}. | * Giertsen, Børre R. (red.): ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene.'' Cappelen, 1946, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}} | ||
*Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}. | * Hjeltnes, Guri: ''Norsk krigsleksikon 1940-45.'' Cappelen, 1995. s. 460. | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 332-333, 434, 437, 442 og 473. ISBN 82-03-26751-2. | |||
* Lange, August og Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I. utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009}}. | |||
* ''«Margrete Aamot Øverland er død».'' Bergens Tidende, 21. november 1978, s. 18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19781121_111_270_1}} | |||
* Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}. | |||
* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004, s. 739. ISBN 8215002889. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}} | |||
* Skartveit, Andreas (red.): ''Vi valgte det vi ikke kjente : norske krigsdeltakere om dengang og nå.'' Forum, 1995. ISBN 8203290590. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010040803058}}. | |||
* Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}. | |||
* Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini.'' Omhandler hennes mor [[Gerda Vislie (1922–2012)|Gerda Vislie]] og andre medfanger, bl.a. Margrete Aamodt. Aschehoug, 2011. ISBN 9788203292293. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}. | |||
* Øverland, Margrete Aamodt: ''Kvinneavdelingen de to første årene. '' s. 321–350 I ''Griniboken'', bind I. Gyldendal, 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009}}. | |||
{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 36: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1913]] | [[Kategori:Fødsler i 1913]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1978]] | [[Kategori:Dødsfall i 1978]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
{{DEFAULTSORT:Øverland, Margrete Aamot}} | {{DEFAULTSORT:Øverland, Margrete Aamot}} | ||