323 381
redigeringer
korr
(defsort, maler) |
(korr) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var afrikanskfødt, og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten. Foreldrene møttes i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte, og han var alt fra havnearbeider til sirkusberider. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]]. | Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var afrikanskfødt, og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten. Foreldrene møttes i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte, og han var alt fra havnearbeider til sirkusberider. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]]. | ||
I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret er prega eller perforert er også dette nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 12b sammen med familien, men etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i Munkedamsveien 37. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe husholdningas eneste kvinne<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{ | I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret er prega eller perforert er også dette nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 12b sammen med familien, men etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i Munkedamsveien 37. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe husholdningas eneste kvinne<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref> | ||
Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men utover 30-tallet har hun begynt en ny karriere. Hun starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Men også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla| | Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men utover 30-tallet har hun begynt en ny karriere. Hun starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Men også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref> | ||
Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at "Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen." Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor 8 dager på Grini.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Unntakstilstand#/media/Fil:Unntakstilstand_Osloomr%C3%A5det_1941.jpg Bokmålswikis gjengivelse av unntakstilstandens bestemmelser]. Oppsøkt 27. august 2020.</ref> | Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at "Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen." Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor 8 dager på Grini.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Unntakstilstand#/media/Fil:Unntakstilstand_Osloomr%C3%A5det_1941.jpg Bokmålswikis gjengivelse av unntakstilstandens bestemmelser]. Oppsøkt 27. august 2020.</ref> | ||