Margrethe Lorentse Chipaka: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>[[Fil:Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg|miniatyr|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.]]'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.   

<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som ikke ser ut til å ha vokst opp.  

Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var afrikaner, og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref> <onlyinclude>Foreldrene møttes i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte, og han var alt fra havnearbeider til sirkusberider. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>

I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret er prega eller perforert er også dette nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 12b sammen med familien, men etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>

Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men utover 30-tallet har hun begynt en ny karriere. Hun starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Men også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>

Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014031024001

}}</ref>

Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>