Skribenter
95 938
redigeringer
(Wolfgang er der fortsatt) |
(oppdatert) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell. | Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell. | ||
[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og | [[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960. | ||
Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968. | Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene. | Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene. | ||
I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. | I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015. | ||
Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten. | Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten. |