Marie Finnskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(7.6.)
(+)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Peder Borgen|Borgen, Peder]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar  | isbn = 82-519-1249-0 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 | side = }} </ref>|maler = Astri Aasen}}
{{thumb|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<ref name="PB">{{ Kilde bok | forfatter = Peder Borgen | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar  | isbn = 82-519-1249-0 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 | side = }} </ref>|maler = Astri Aasen}}
{{thumb|Marie stengel.jpg|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898|Norsk Folkemuseum}}
{{thumb|Marie stengel.jpg|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898|Norsk Folkemuseum}}
'''Marie Finnskog''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på sykehjem i [[Glemmen]] i [[Østfold]] [[7. juni]] [[1927]])<ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927  | tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 | utgivelsessted = Fredrikstad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 | side =  }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240  SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref> var en [[Sørsamar|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = Marie Finnskog | artikkel = Svar til Furevik | tittel = Bergens tidende 1916.04.17 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 | side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lapperne sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening».</ref> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]].
'''Marie Finnskog''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på sykehjem i [[Glemmen]] i [[Østfold]] [[7. juni]] [[1927]])<ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927  | tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 | utgivelsessted = Fredrikstad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 | side =  }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240  SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref> var en [[Sørsamar|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = Marie Finnskog | artikkel = Svar til Furevik | tittel = Bergens tidende 17. april 1916 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 | side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = M Furuvik | artikkel = Fru Marie Finskog | tittel = Bergens tidende 12. april 1916 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 | side = }} </ref> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene '''Marie Finskog''' og '''Maria Finnskog''', og som ugift '''Maria Stengel''' og '''Marie Stengel'''.


Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001221141 Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg)]; Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)</ref> kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038330007955 Johan Christian Kjeldsberg Stengele]; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet</ref> Ved folketellingen 1900 er Kristian Jensen Kjelsberg ført under gården Gjølmesli i Oppdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. I følge [[Lappekommisjonen av 1889]] var Kristian sønn av en gårdbruker  i Rørostraktene. Mora var samisk.<ref name="PMAJ">Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma</ref> Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?).<ref name="PMAJ"/>
Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.


Hun giftet seg mellom 1902 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov];  Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Håkon | utgivelsesår = 1945 | tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger | utgivelsessted = Orkanger | forlag = Orkanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 | side = 249}}</ref> Da hun døde i 1927 var mannens yrke oppgitt til ''børstenbinder''.<ref name=SAO/>  
I forkant av samemøtet i juni 1921 skrev hun et leserbrev i [[Dagsposten]] i Trondheim, 21. mai:<ref name="PB"/>
:«''Da jeg fik se i vor spalte, at navnespørsmaalet skal behandles paa møtet, blev jeg glad, fordi jeg tror at vi nu endelig kan faa vort rette navn. Det kjære samenavn fra vort eget morsmaal, maa vi faa lov til at faa som vort officielle navn. Jeg vil ikke si mere om dette nu, saken skal jo behandles paa møtet, herved vilde jeg gjøre daroerne oppmerksomme paa, hvor gjerne vi ønsker samenavnet, fordi det er vort morsmaal, og at det er meningsløst at kalde os ved andre navn.''»
Innlegget reflekterer både at spørsmålet om bruken av ordene «lapp» eller «same» skulle behandles på møtet i 1921, og at avisen Dagsposten siden samemøtet i 1917 hadde har en fast samisk spalte.
 
Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001221141 Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg)]; Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)</ref> kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038330007955 Johan Christian Kjeldsberg Stengele]; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet</ref> Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052379008205 Kristian Jensen Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld</ref> og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Oppdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. I følge [[Lappekommisjonen av 1889]] var Kristian sønn av en gårdbruker  i Rørostraktene. Mora var samisk.<ref name="PMAJ">Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma</ref> Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<ref name="PMAJ"/>
 
Hun giftet seg mellom 1902 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov];  Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Håkon | utgivelsesår = 1945 | tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger | utgivelsessted = Orkanger | forlag = Orkanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 | side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> Da hun døde i 1927 var mannen oppgitt som «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/>  
 
Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder gjennom livet. Farens livsreise fra Røros til Tydal til Oppdal og Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre. mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone. Verken Marie eller moren ser ut til å forekomme i folketellingene for 1865 eller 1875. Dette ''kan'' bety at de bodde i Sverige, eller at vedkommende folketellingsfører overså samene; det forekom ofte.


<gallery>
<gallery>
Linje 13: Linje 21:
Fil:Marie Stengel Tromsø stiftstidende 16 okt 1898.jpg|Tromsø 1898
Fil:Marie Stengel Tromsø stiftstidende 16 okt 1898.jpg|Tromsø 1898
Fil:Marie Stengel Indtrøndelagen 13 juni 1902.jpg|Steinkjer i 1902
Fil:Marie Stengel Indtrøndelagen 13 juni 1902.jpg|Steinkjer i 1902
Fil:Marie Finskog Smaalenenes socialdemokrat 11 juni 1927.JPG|Pussig nok døde hun i Østfold.
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 10:35

Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»[1]
Maleri: Astri Aasen
Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898
Foto: Norsk Folkemuseum

Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på sykehjem i Glemmen i Østfold 7. juni 1927)[2][3][4] var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.[5] Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Stengel og Marie Stengel.

Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.

I forkant av samemøtet i juni 1921 skrev hun et leserbrev i Dagsposten i Trondheim, 21. mai:[1]

«Da jeg fik se i vor spalte, at navnespørsmaalet skal behandles paa møtet, blev jeg glad, fordi jeg tror at vi nu endelig kan faa vort rette navn. Det kjære samenavn fra vort eget morsmaal, maa vi faa lov til at faa som vort officielle navn. Jeg vil ikke si mere om dette nu, saken skal jo behandles paa møtet, herved vilde jeg gjøre daroerne oppmerksomme paa, hvor gjerne vi ønsker samenavnet, fordi det er vort morsmaal, og at det er meningsløst at kalde os ved andre navn.»

Innlegget reflekterer både at spørsmålet om bruken av ordene «lapp» eller «same» skulle behandles på møtet i 1921, og at avisen Dagsposten siden samemøtet i 1917 hadde har en fast samisk spalte.

Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)[6] kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.[7] Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,[8] og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Oppdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. I følge Lappekommisjonen av 1889 var Kristian sønn av en gårdbruker i Rørostraktene. Mora var samisk.[9] Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.[9]

Hun giftet seg mellom 1902 og 1910[10] med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.[2][11] Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.[12] Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.[1] Da hun døde i 1927 var mannen oppgitt som «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».[4]

Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder gjennom livet. Farens livsreise fra Røros til Tydal til Oppdal og Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre. mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone. Verken Marie eller moren ser ut til å forekomme i folketellingene for 1865 eller 1875. Dette kan bety at de bodde i Sverige, eller at vedkommende folketellingsfører overså samene; det forekom ofte.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Peder Borgen (1997) Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar – Tapir, Trondheim. ISBN 82-519-1249-0.
  2. 2,0 2,1 Marie K. Finskog; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»
  3. Viede og døde i Glemmen juni 1927. Anonym (1927) Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 – Fredrikstad.
  4. 4,0 4,1 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234; Digitalarkivet
  5. Marie Finnskog (1916) «Svar til Furevik» – i: Bergens tidende 17. april 1916 – Bergen. Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på M Furuvik (1916) «Fru Marie Finskog» – i: Bergens tidende 12. april 1916 – Bergen.
  6. Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg); Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)
  7. Johan Christian Kjeldsberg Stengele; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet
  8. Kristian Jensen Kjelsberg; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld
  9. 9,0 9,1 Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma
  10. I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet Marie Stengel; jfr avisen Indtrøndelagen, 13.6.1902
  11. Halvor O. Finskov; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet
  12. Hoff, Håkon (1945) Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger, s. 249 – Orkanger kommune, Orkanger.