Marie Haug Syvertsen: Forskjell mellom sideversjoner

overskrifter, {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
(overskrifter, {{bm}})
Linje 2: Linje 2:
'''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]].
'''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]].


Hun var datter av Ole Fredriksen (Pedersen?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Mora ble tidlig enke og startet pensjonat med spiseforretning på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos [[Hilda Julin]]. Haug gikk i lære hos både Julin og hoff-fotograf Anderson.  
== Bakgrunn ==
 
Hun var datter av Ole Fredriksen (Pedersen?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Mora ble tidlig enke og startet pensjonat med spiseforretning på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos [[Hilda Julin]]. Haug gikk i lære hos både Julin og hoffotograf Anderson.  
 
== Eget firma ==


Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug.
Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug.


Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen (1896–1973)|Einar Syvertsen]], og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning.
Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen (1896–1973)|Einar Syvertsen]] (1896–1973), og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning.


I 1941 overlot hun forretningen til [[Gustav M. Behrends]] som hadde fått sin forretning i [[Steinkjer]] ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok [[Johan Holvik]].
I 1941 overlot hun forretningen til [[Gustav M. Behrends]] som hadde fått sin forretning i [[Steinkjer]] ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok [[Johan Holvik]].
== Til Oslo ==


Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral [[NS]]-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for [[NS Månedshefte]], mens sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] redigerte billedmagasinet [[Munin]].
Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral [[NS]]-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for [[NS Månedshefte]], mens sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] redigerte billedmagasinet [[Munin]].
Linje 36: Linje 42:
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer