Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(overskrifter, {{bm}}) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]]. | '''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]]. | ||
Hun var datter av Ole Fredriksen (Pedersen?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Mora ble tidlig enke og startet pensjonat med spiseforretning på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos [[Hilda Julin]]. Haug gikk i lære hos både Julin og | == Bakgrunn == | ||
Hun var datter av Ole Fredriksen (Pedersen?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Mora ble tidlig enke og startet pensjonat med spiseforretning på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos [[Hilda Julin]]. Haug gikk i lære hos både Julin og hoffotograf Anderson. | |||
== Eget firma == | |||
Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug. | Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug. | ||
Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen (1896–1973)|Einar Syvertsen]], og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning. | Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen (1896–1973)|Einar Syvertsen]] (1896–1973), og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning. | ||
I 1941 overlot hun forretningen til [[Gustav M. Behrends]] som hadde fått sin forretning i [[Steinkjer]] ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok [[Johan Holvik]]. | I 1941 overlot hun forretningen til [[Gustav M. Behrends]] som hadde fått sin forretning i [[Steinkjer]] ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok [[Johan Holvik]]. | ||
== Til Oslo == | |||
Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral [[NS]]-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for [[NS Månedshefte]], mens sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] redigerte billedmagasinet [[Munin]]. | Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral [[NS]]-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for [[NS Månedshefte]], mens sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] redigerte billedmagasinet [[Munin]]. | ||
Linje 36: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1980]] | [[Kategori:Dødsfall i 1980]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} |