Skribenter
195
redigeringer
la inn noen flere interne lenker
m (→Familie: lenkefiks) |
(la inn noen flere interne lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var | Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var et av seks søsken: [[Vedastine Aubert|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggata]] 8 med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø i [[Engerdal kommune|Engerdal]] og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og P. Chr Asbjørnsen, som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding. | Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far [[Jørgen Moe]] og [[Peter Christen Asbjørnsen|P. Chr. Asbjørnsen]], som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding. | ||
I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson. | I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson. | ||
Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i Ringerikes Blad, som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png|miniatyr|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]] | Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png|miniatyr|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]] | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||