Marie Wexelsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Barndom == | == Barndom == | ||
Maries foreldre var gårdbruker og [[proprietær]] [[Wexels Hansen Wexelsen]] og [[Marie Lyche Wexels]]. De var søskenbarn. Marie ble født på amtmannsgarden [[Sukkestad]] på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Dette var en av Totens største garder, og hadde herskapelige hus og hageanlegg. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest J. A. Lindeman, og det er antatt at hun fikk med mye av sin sang- og musikkinteresse fra denne undervisningen. | Maries foreldre var gårdbruker og [[proprietær]] [[Wexels Hansen Wexelsen]] og [[Marie Lyche Wexels]]. De var søskenbarn. Marie ble født på amtmannsgarden [[Sukkestad]] på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Dette var en av Totens største garder, og hadde herskapelige hus og hageanlegg. Hjemmet på Sukkestad ble regnet som et kultursentrum - gestfritt og høyt kultivert. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest J. A. Lindeman, og det er antatt at hun fikk med mye av sin sang- og musikkinteresse fra denne undervisningen. | ||
Marie var den yngste av ni søsken. De fem eldste ble født mens familien bodde i [[Hurdal]]. Tre av brødrene, Fredrik, Hans og Christian gjorde seg også bemerket på ulike vis. Den eldste, Fredrik Nannestad Wexelsen, ble en kjent grundtvigiansk prest i Trøndelag. Den nesteldste broren, Hans Wexelsen drev skole- og redaktørvirksomhet i den grundtvigianske folkehøyskoles ånd, også i Trøndelag. Den yngste broren var Christian Delphin Wexelsen, som ble en kjent kunstmaler. | |||
Morbroren til Marie Wexelsen, W. A. Wexelsen oppdaget at Marie var ualminnelig begavet. Hun ble derfor sendt til pikeskole i Leikanger | |||
Marie Wexelsen ble aldri gift, men flyttet en del rundt. Hun bodde både i Kristiania, Trondheim, Ofoten og et års tid i Danmark. | Marie Wexelsen ble aldri gift, men flyttet en del rundt. Hun bodde både i Kristiania, Trondheim, Ofoten og et års tid i Danmark. | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 12:45
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Marie Wexelsen (født 20. september 1832 på Sukkestad på Lena, død 7. desember, 1911 i Trondheim, begravet på Tilfredshet kirkegård) var norsk salmedikter og forfatter. Hennes fulle navn var Inger Marie Lycke Wexelsen. Mest kjent er hun for julesalma «Jeg er så glad hver julekveld». Denne ble trykket for første gang i 1860, i boka «Kjetil en Julegave for de Smaa». Boka ble ikke veldig populær, men det var likevel denne utgivelsen som skulle gjøre Marie Wexelsens navn kjent.
Barndom
Maries foreldre var gårdbruker og proprietær Wexels Hansen Wexelsen og Marie Lyche Wexels. De var søskenbarn. Marie ble født på amtmannsgarden Sukkestad på Østre Toten. Dette var en av Totens største garder, og hadde herskapelige hus og hageanlegg. Hjemmet på Sukkestad ble regnet som et kultursentrum - gestfritt og høyt kultivert. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest J. A. Lindeman, og det er antatt at hun fikk med mye av sin sang- og musikkinteresse fra denne undervisningen.
Marie var den yngste av ni søsken. De fem eldste ble født mens familien bodde i Hurdal. Tre av brødrene, Fredrik, Hans og Christian gjorde seg også bemerket på ulike vis. Den eldste, Fredrik Nannestad Wexelsen, ble en kjent grundtvigiansk prest i Trøndelag. Den nesteldste broren, Hans Wexelsen drev skole- og redaktørvirksomhet i den grundtvigianske folkehøyskoles ånd, også i Trøndelag. Den yngste broren var Christian Delphin Wexelsen, som ble en kjent kunstmaler.
Morbroren til Marie Wexelsen, W. A. Wexelsen oppdaget at Marie var ualminnelig begavet. Hun ble derfor sendt til pikeskole i Leikanger
Marie Wexelsen ble aldri gift, men flyttet en del rundt. Hun bodde både i Kristiania, Trondheim, Ofoten og et års tid i Danmark.
I 1910 bodde Marie Wexelsen i Kjøbmandsgate 6 i Trondheim sammen med sin søster Fredrikke. I folketellinga står det at de ikke hadde fast pike, men "stelte sig sammen". De levde på egne midler og hadde "væsentlige livrenter".