Marie Wexelsen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Marie Wexelsen (født 20. september 1832 på Sukkestad på Lena, død 7. desember, 1911 i Trondheim, begravet på Tilfredshet kirkegård) var norsk salmedikter og forfatter. Hennes fulle navn var Inger Marie Lycke Wexelsen. Mest kjent er hun for julesalma «Jeg er så glad hver julekveld». Denne ble trykket for første gang i 1860, i boka «Kjetil en Julegave for de Smaa». Boka ble ikke veldig populær, men det var likevel denne utgivelsen som skulle gjøre Marie Wexelsens navn kjent.

Barndom

Maries foreldre var gårdbruker og proprietær Wexels Hansen Wexelsen og Marie Lyche Wexels. De var søskenbarn. Marie ble født på amtmannsgarden Sukkestad på Østre Toten. Dette var en av Totens største garder, og hadde herskapelige hus og hageanlegg. Hjemmet på Sukkestad ble regnet som et kultursentrum - gestfritt og høyt kultivert. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest J. A. Lindeman, og det er antatt at hun fikk med mye av sin sang- og musikkinteresse fra denne undervisningen.

Marie var den yngste av ni søsken. De fem eldste ble født mens familien bodde i Hurdal. Tre av brødrene, Fredrik, Hans og Christian gjorde seg også bemerket på ulike vis. Den eldste, Fredrik Nannestad Wexelsen, ble en kjent grundtvigiansk prest i Trøndelag. Den nesteldste broren, Hans Wexelsen drev skole- og redaktørvirksomhet i den grundtvigianske folkehøyskoles ånd, også i Trøndelag. Den yngste broren var Christian Delphin Wexelsen, som ble en kjent kunstmaler.

Morbroren til Marie Wexelsen, W. A. Wexelsen oppdaget at Marie var ualminnelig begavet. Hun ble undervist hjemme av sin far de første årene, før hun ble sendt til pensjonatskole i Daviken i Nordfjord i 1844. Der var hun fra hun var 12 til 16 år. Hun kom hjem fra pensjonatskolen for å bli konfirmert og bodde hjemme til den siste av foreldrene døde i 1873. I 1878 fikk hun et opphold i Danmark på Askov folkehøyskole.

Forfatterskapet

Marie hadde helt fra barndommen skrevet små vers, som hun viste til sin far. I 1858, da hun var 26 år gammel, ga hun ut "En liden Julegave for Børn og Børnevenner av I.L. Udgivet ved Fr. Wexelsen. Trondhjem". Utgiveren var hennes bror, som på den tiden var prest på Bakklandet. I forordet ble det innrømmet at det var en kvinne som skjulte seg bak bokstavene I.L. Boken kom i flere opplag, og ble dessuten oversatt til finsk i 1885. Samme året som hun ga ut "En liten julegave" prøvde Marie Wexelsen seg også på en større anlagt roman for voksne, fortsatt anonymt. Romanen het "Vesle Kari eller de Foreldreløse". Denne gangen er det morbroren som er utgiver, og som går god for boken.

I 1910 bodde Marie Wexelsen i Kjøbmandsgate 6 i Trondheim sammen med sin søster Fredrikke. I folketellinga står det at de ikke hadde fast pike, men "stelte sig sammen". De levde på egne midler og hadde "væsentlige livrenter".