Skribenter
95 854
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Marinens flyvåpen]]''', opprinnelig '''Marinens flyvevæsen''', senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som '''Marinens flygevåpen''', '''Marinens flyvevåben''' og '''Marinens flyvevesen''', og var sammen med [[Hærens flyvåpen]] forgjengeren til [[Luftforsvaret]]. | '''[[Marinens flyvåpen]]''', opprinnelig '''Marinens flyvevæsen''', senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som '''Marinens flygevåpen''', '''Marinens flyvevåben''' og '''Marinens flyvevesen''', og var sammen med [[Hærens flyvåpen]] forgjengeren til [[Luftforsvaret]]. | ||
Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. | == To flyvåpen == | ||
Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens. | |||
== Bakgrunn == | |||
[[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet. | [[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)|Carsten Tank-Nielsen]] var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, [[Hans Fleischer Dons]], som førte flyet. | ||
== Den spede begynnelse == | |||
Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]], opprinnelig navn var ''Marinens flyvebaadfabrik''. | Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med [[Karljohansvern]] i [[Horten]] som hovedbase hvor også den tilhørende [[Marinens flyfabrikk]], opprinnelig navn var ''Marinens flyvebaadfabrik''. | ||
| Linje 12: | Linje 15: | ||
Marinen hadde fram til [[første verdenskrig]] ikke egne operative fly, men lånte da et fra [[Hærens flyvåpen]], et ''Farman''-fly som i låneperioden hadde påsatte flottører. Men i 1915 leverte Marinens flyfabrikk sitt første egenproduserte fly, og samme år ble [[Marinens flyskole]] igangsatt. | Marinen hadde fram til [[første verdenskrig]] ikke egne operative fly, men lånte da et fra [[Hærens flyvåpen]], et ''Farman''-fly som i låneperioden hadde påsatte flottører. Men i 1915 leverte Marinens flyfabrikk sitt første egenproduserte fly, og samme år ble [[Marinens flyskole]] igangsatt. | ||
== Fastere organisasjon == | |||
I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet. | I 1916 ble kommandør [[Jacob von der Lippe (f. 1871)|Jacob von der Lippe]] som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble [[Marinens mekanikerskole]] opprettet. | ||