322 597
redigeringer
→Om landssvikoppgjøret, psykiatri med mer
| Linje 44: | Linje 44: | ||
En katolikk som gikk til angrep på Steinsvik var [[Sigrid Undset]]. Debatten mellom de to dreide seg særlig om [[Olav den hellige]]. Steinvik mente at han ikke kunne regnes som en katolsk helgen, fordi han var oppdratt i en irsk-keltisk tradisjon, og ikke i den romerske-katolske tradisjon. I og med at St. Olav ble kjent med kristendommen i Normandie er det lite irsk-keltiske impulser å finne, og Undset irriterte seg kraftig over dette. Det kom lite ut av debatten, fordi ingen av partene var villig til å vike en tomme. | En katolikk som gikk til angrep på Steinsvik var [[Sigrid Undset]]. Debatten mellom de to dreide seg særlig om [[Olav den hellige]]. Steinvik mente at han ikke kunne regnes som en katolsk helgen, fordi han var oppdratt i en irsk-keltisk tradisjon, og ikke i den romerske-katolske tradisjon. I og med at St. Olav ble kjent med kristendommen i Normandie er det lite irsk-keltiske impulser å finne, og Undset irriterte seg kraftig over dette. Det kom lite ut av debatten, fordi ingen av partene var villig til å vike en tomme. | ||
== Om landssvikoppgjøret | == Om landssvikoppgjøret == | ||
I 1946 ga hun ut boka ''Frimodige ytringer'', der hun kritiserte [[rettsoppgjøret]] etter krigen i sterke ordelag, og skrev at det forekom overgrep mot landssvikfanger i fengslene og fangeleirene. Dette ble ikke godt mottatt i samtiden, og imøtegått i St. Meld. nr. 64 - 1950, men senere forskning har vist at hun hadde rett i at det ble begått overgrep mot landssvikfanger, og at det i noen anstalter ble begått omfattende mishandling av fangene. | |||
I 1946 ga hun ut boka ''Frimodige ytringer'', der hun kritiserte [[rettsoppgjøret]] etter krigen i sterke ordelag, og skrev at det forekom overgrep mot landssvikfanger i fengslene og fangeleirene. Dette ble ikke godt mottatt i samtiden, og imøtegått i St. Meld. nr. 64 - 1950, men senere forskning har vist at hun hadde rett i at det ble begått overgrep mot landssvikfanger, og at det i noen anstalter ble begått omfattende mishandling av fangene. Flere fangevoktere ble dømt for forhold. Det viste seg også at enkelte av de påstandene hun hadde satt på trykk ikke medførte riktighet eller var sterkt overdrevet, men det er ingen tvil om at hun i denne saken bidro til en høyst nødvendig opprydning. | |||
I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Det stemmer forsåvidt, men det som er høyst usikkert er om det kan knyttes direkte til boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak. | |||
==Senere arbeider == | |||
Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som først det først lenge etter kom restriksjoner på. | Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som først det først lenge etter kom restriksjoner på. | ||