Marta Steinsvik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:


== Antisemittisme ==
== Antisemittisme ==
I ettertid har særlig Riesterersaken fått oppmerksomhet, men som tittelen «Jøder og jesuiter» viser var ikke dette bare et angrep mot katolikkene. I 1920-åra reiste hun rundt og holdt foredrag basert på ''Sions Vises protokoller''. Dette var et falsum som angivelig avslørte en jødisk konspirasjon for å vinne verdensherredømme. Hun ønsket å avsløre denne konspirasjonen, og ville ha gjeninnført forbud mot jøders adgang til riket i Grunnloven. Det forbudet hadde blitt oppheva i 1851. Hun ville også ta med kommunister i samme paragraf, og foreslo i ''Aftenposten'' en ny ordlyd: «Jøder (med undtagelse av dem som allerede er norske borgere), jesuiter og bolsjeviker maa ikke taales i riket»<ref>Steinsvik, «Jøder og jesuiter»</ref>. Hun argumenterte også for at det ville være et «nasjonalt selvmord» å slippe inn «den jødiske storkapital» i Norge, for at det var jødene som sto bak både den russiske revolusjon og første verdenskrig og for at også frimurerne var involvert i denne konspirasjonen<ref>Steinsvik, «Jøder og jesuiter»</ref>. Steinsvik markerte seg gjennom ytringer som dette som en av de mest krasse antisemittiske debattantene i 1920-åras Norge. Likhetene til nazismens jødehat er åpenbare, men Marta Steinsvik gikk aldri inn for nazistenes «endelige løsning», [[Holocaust|folkemord]]. Hun ga ut sine bøker på forlag som også ga ut fascistisk litteratur<ref>Strømmen, 2013 s. 86.</ref>, men kan ikke selv plasseres i den leiren selv om en del av tankegodset overlapper<ref>Jf. Strømmen, 2013 s. 40f.</ref>.
I ettertid har særlig Riesterersaken fått oppmerksomhet, men som tittelen «Jøder og jesuiter» viser var ikke dette bare et angrep mot katolikkene. I 1920-åra reiste hun rundt og holdt foredrag basert på ''[[Sions vises protokoller]]''. Dette var et falsum som angivelig avslørte en jødisk konspirasjon for å vinne verdensherredømme. Hun ønsket å avsløre denne konspirasjonen, og ville ha gjeninnført forbud mot jøders adgang til riket i Grunnloven. Det forbudet hadde blitt oppheva i 1851. Hun ville også ta med kommunister i samme paragraf, og foreslo i ''Aftenposten'' en ny ordlyd: «Jøder (med undtagelse av dem som allerede er norske borgere), jesuiter og bolsjeviker maa ikke taales i riket»<ref>Steinsvik, «Jøder og jesuiter»</ref>. Hun argumenterte også for at det ville være et «nasjonalt selvmord» å slippe inn «den jødiske storkapital» i Norge, for at det var jødene som sto bak både den russiske revolusjon og første verdenskrig og for at også frimurerne var involvert i denne konspirasjonen<ref>Steinsvik, «Jøder og jesuiter»</ref>. Steinsvik markerte seg gjennom ytringer som dette som en av de mest krasse antisemittiske debattantene i 1920-åras Norge. Likhetene til nazismens jødehat er åpenbare, men Marta Steinsvik gikk aldri inn for nazistenes «endelige løsning», [[Holocaust|folkemord]]. Hun ga ut sine bøker på forlag som også ga ut fascistisk litteratur<ref>Strømmen, 2013 s. 86.</ref>, men kan ikke selv plasseres i den leiren selv om en del av tankegodset overlapper<ref>Jf. Strømmen, 2013 s. 40f.</ref>.


== Debatt om Steinsviks holdninger ==
== Debatt om Steinsviks holdninger ==
Skribenter
95 110

redigeringer