Skribenter
1 853
redigeringer
Marta Steinsvik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Om landssvikoppgjøret
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Marta Steinsvik var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. Etter middelskole i Mandal tok hun 17 år gammel artium som privatist ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, i 1894. Året etter tok hun examen philosophicum og begynte på medisinstudiet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun var imot | Marta Steinsvik var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. Etter middelskole i Mandal tok hun 17 år gammel artium som privatist ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, i 1894. Året etter tok hun examen philosophicum og begynte på medisinstudiet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun var imot medisinske forsøk på dyr. Samme år ble hun gift med målmannen og den kulturradikale [[Rasmus Steinsvik]]. Han var redaktør for tidsskriftet ''[[Den 17de Mai]]'', og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. | ||
Marta og Rasmus Steinsvik kjøpte i 1897 [[Veslelia (eiendom i Asker)|Veslelia]] på [[Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]], også kalt [[Askerkretsen]]. Marta og Rasmus Steinsvik fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun er farmor til industrilederen og museumsmannen [[Kjell Rasmus Steinsvik]]. | Marta og Rasmus Steinsvik kjøpte i 1897 [[Veslelia (eiendom i Asker)|Veslelia]] på [[Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]], også kalt [[Askerkretsen]]. Marta og Rasmus Steinsvik fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun er farmor til industrilederen og museumsmannen [[Kjell Rasmus Steinsvik]]. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Steinsvik selv uttrykte at hennes holdninger til jødespørsmålet ikke dreide seg om hat, men om forsvar av Norges interesser. Hun hadde selv jødiske venner, og ville ikke tro at norske jøder stod i ledtog med den internasjonale jødiske sammensvergelsen. Dette er en parallell for eksempel den tyske nazisten Julius Streichers beskrivelse av antisemittisme: «antisemittisme er ikke hat mot jødene eller jødeforfølgelser. Antisemittisme er individets og folkenes selvforsvar.»<ref>Sitert i «Relativisert antisemittisme»</ref>. | Steinsvik selv uttrykte at hennes holdninger til jødespørsmålet ikke dreide seg om hat, men om forsvar av Norges interesser. Hun hadde selv jødiske venner, og ville ikke tro at norske jøder stod i ledtog med den internasjonale jødiske sammensvergelsen. Dette er en parallell for eksempel den tyske nazisten Julius Streichers beskrivelse av antisemittisme: «antisemittisme er ikke hat mot jødene eller jødeforfølgelser. Antisemittisme er individets og folkenes selvforsvar.»<ref>Sitert i «Relativisert antisemittisme»</ref>. | ||
I sin masteroppgave i historie fra 2015 påpekte Morten Anker at Steinsvik må ha visst hva slags organisasjon hun tilhørte da hun gikk inn i [[Norsk Folkereisning]] i 1931/1932. Solbrekken nevner dette medlemskapet som en grunn til at Steinsvik har blitt nevnt som antisemitt, men som Anker påpeker blander hun i dette avsnittet sammen | I sin masteroppgave i historie fra 2015 påpekte Morten Anker at Steinsvik må ha visst hva slags organisasjon hun tilhørte da hun gikk inn i [[Norsk Folkereisning]] i 1931/1932. Solbrekken nevner dette medlemskapet som en grunn til at Steinsvik har blitt nevnt som antisemitt, men som Anker påpeker blander hun i dette avsnittet sammen Norsk Folkereisning og [[Nordisk Folkereisning i Norge|Nordisk Folkereisning]]. Anker skriver at «Norsk Folkreisning var [...] en antisemittisk organisasjon og den hadde ''Ekstrabladet'' som organ, en dypt antisemittisk og nasjonalsosialistisk avis med Hakekorslogo. Det er liten tvil om at Steinsvik viste (''sic'') hva denne organisasjonen sto for».<ref>Anker 2015: 81.</ref> | ||
== Nye kontroverser om katolisismen == | == Nye kontroverser om katolisismen == | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Dette var noe som egentlig kom opp i en annen sammenheng, men som nok var beleilig for de som ville svekke hennes påstander i boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak. | I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Dette var noe som egentlig kom opp i en annen sammenheng, men som nok var beleilig for de som ville svekke hennes påstander i boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak. | ||
Noen dager etter rettssaken ble det meldt at det ble reist tiltale mot Steinsvik på grunn av anmeldelsene til Sipo.<ref>«Det reises tiltale mot Martha Steinsvik» i ''Dagningen'' 1946-09-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460921_20_218_1}}.</ref> Politiets landssvikavdeling kunne meddele at de hadde satte i gang etterforskning. Ei kvinne som skal ha fungert som mellomledd mellom Steinsvik, tyskeren Seyler og [[Vidkun Quisling]], hadde allerede fått sin sak henlagt da hun ble erklært delvis utilregnelig.<ref>«Etterforskning mot Martha Steinsvik» i ''Aftenposten'' 1946-09-27. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19460927_87_446_2}}.</ref> Saken ble så henlagt i november 1946, fordi man kom til at det ikke dreide seg om angiveri; som nevnt var det familieproblemer som var temaet, og brevet der det | Noen dager etter rettssaken ble det meldt at det ble reist tiltale mot Steinsvik på grunn av anmeldelsene til Sipo.<ref>«Det reises tiltale mot Martha Steinsvik» i ''Dagningen'' 1946-09-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460921_20_218_1}}.</ref> Politiets landssvikavdeling kunne meddele at de hadde satte i gang etterforskning. Ei kvinne som skal ha fungert som mellomledd mellom Steinsvik, tyskeren Seyler og [[Vidkun Quisling]], hadde allerede fått sin sak henlagt da hun ble erklært delvis utilregnelig.<ref>«Etterforskning mot Martha Steinsvik» i ''Aftenposten'' 1946-09-27. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19460927_87_446_2}}.</ref> Saken ble så henlagt i november 1946, fordi man kom til at det ikke dreide seg om angiveri; som nevnt var det familieproblemer som var temaet, og brevet der det angivelig skal ha vært et mer politisk innhold lot seg ikke finne.<ref>«Saken mot Martha Steinsvik henlagt» i ''Aftenposten'' 1946-11-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19461121_87_538_2}}.</ref> | ||
Boka ''Frimodige ytringer'' kom ut i flere opplag i løpet av 1946. Spekulasjoner om hennes mentale helse og om en mulig ny etterforskning fortsatte, men det er viktig å presisere her at hun verken ble erklært utilregnelig eller stilt for retten, og at hun som nevnt hadde rett i mye av påstandene i boka. | Boka ''Frimodige ytringer'' kom ut i flere opplag i løpet av 1946. Spekulasjoner om hennes mentale helse og om en mulig ny etterforskning fortsatte, men det er viktig å presisere her at hun verken ble erklært utilregnelig eller stilt for retten, og at hun som nevnt hadde rett i mye av påstandene i boka. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
==Senere arbeider == | ==Senere arbeider == | ||
Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som | Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som det først lenge etter kom restriksjoner på. | ||
Hun skrev også to skuespill, oversatte mange verker og hun skrev et stort antall artikler Steinsvik holdt også foredrag mange steder i Norge. | Hun skrev også to skuespill, oversatte mange verker og hun skrev et stort antall artikler Steinsvik holdt også foredrag mange steder i Norge. | ||