Skribenter
1 853
redigeringer
Marta Steinsvik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Om landssvikoppgjøret
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Dette var noe som egentlig kom opp i en annen sammenheng, men som nok var beleilig for de som ville svekke hennes påstander i boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak. | I flere omtaler av boka, særlig fra tidligere NS-medlemmer, nevnes det at det ble gjort forsøk på å erklære henne som sinnsyk. Dette var noe som egentlig kom opp i en annen sammenheng, men som nok var beleilig for de som ville svekke hennes påstander i boka. Det kom nemlig under rettsoppgjøret fram at hun ved flere anledningen skulle ha sendt anmeldelser til det tyske [[Sipo]].<ref>«Politi-inspektøren kjente ikke til Martha Steinsviks rapporter til Sipo» i ''Sunnmørsposten'' 1946-09-18. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19460918_64_226_1}}.</ref> Dette kom fram under behandling av saken mot [[Johan Teiler van Hulst]], som var gift med Steinsviks datter [[Ildrid Teiler van Hulst]]. Hennes første henvendelse dreide seg primært om problemer i familien, mens den andre – som man ikke klarte å finne – også hadde politiske implikasjoner. Svigersønnen ble henta inn i [[Gestapo]] og forhørt, og han ble ekskludert fra [[Nasjonal Samling]]. Rapporten om hennes henvendelser hadde ikke vært med i sakspapirene, men hadde blitt funnet etter en henvendelse fra en journalist i ''Morgenposten''. Overlege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] uttalte i denne forbindelse at han lenge hadde ment at Steinsvik var paranoid, og at datteren kanskje led av samme tilstand. Det ser ikke ut til at han hadde undersøkt Martha Steinsvik, så en slik uttalelse kan knapt tillegges noen vekt – og ville i dag vært helt uhørt. Martha Steinsvik var til stede i rettssaken, og henvendte seg etter rettsmøtet til rettens formann og spurte om en forsvarer kunne uttale seg slik van Hulsts forsvarer hadde gjort. Hun antyda også at hun kunne ha lyst til å anlegge injuriesak. | ||
Noen dager etter rettssaken ble det meldt at det ble reist tiltale mot Steinsvik på grunn av anmeldelsene til Sipo.<ref>«Det reises tiltale mot Martha Steinsvik» i ''Dagningen'' 1946-09-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460921_20_218_1}}.</ref> Politiets landssvikavdeling kunne meddele at de hadde satte i gang etterforskning. Ei kvinne som skal ha fungert som mellomledd mellom Steinsvik, tyskeren Seyler og [[Vidkun Quisling]], hadde allerede fått sin sak henlagt da hun ble erklært delvis utilregnelig.<ref>«Etterforskning mot Martha Steinsvik» i ''Aftenposten'' 1946-09-27. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19460927_87_446_2}}.</ref> Saken ble så henlagt i november 1946, fordi man kom til at det ikke dreide seg om angiveri; som nevnt var det familieproblemer som var temaet, og brevet der det | Noen dager etter rettssaken ble det meldt at det ble reist tiltale mot Steinsvik på grunn av anmeldelsene til Sipo.<ref>«Det reises tiltale mot Martha Steinsvik» i ''Dagningen'' 1946-09-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460921_20_218_1}}.</ref> Politiets landssvikavdeling kunne meddele at de hadde satte i gang etterforskning. Ei kvinne som skal ha fungert som mellomledd mellom Steinsvik, tyskeren Seyler og [[Vidkun Quisling]], hadde allerede fått sin sak henlagt da hun ble erklært delvis utilregnelig.<ref>«Etterforskning mot Martha Steinsvik» i ''Aftenposten'' 1946-09-27. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19460927_87_446_2}}.</ref> Saken ble så henlagt i november 1946, fordi man kom til at det ikke dreide seg om angiveri; som nevnt var det familieproblemer som var temaet, og brevet der det angivelig skal ha vært et mer politisk innhold lot seg ikke finne.<ref>«Saken mot Martha Steinsvik henlagt» i ''Aftenposten'' 1946-11-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19461121_87_538_2}}.</ref> | ||
Boka ''Frimodige ytringer'' kom ut i flere opplag i løpet av 1946. Spekulasjoner om hennes mentale helse og om en mulig ny etterforskning fortsatte, men det er viktig å presisere her at hun verken ble erklært utilregnelig eller stilt for retten, og at hun som nevnt hadde rett i mye av påstandene i boka. | Boka ''Frimodige ytringer'' kom ut i flere opplag i løpet av 1946. Spekulasjoner om hennes mentale helse og om en mulig ny etterforskning fortsatte, men det er viktig å presisere her at hun verken ble erklært utilregnelig eller stilt for retten, og at hun som nevnt hadde rett i mye av påstandene i boka. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
==Senere arbeider == | ==Senere arbeider == | ||
Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som | Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som det først lenge etter kom restriksjoner på. | ||
Hun skrev også to skuespill, oversatte mange verker og hun skrev et stort antall artikler Steinsvik holdt også foredrag mange steder i Norge. | Hun skrev også to skuespill, oversatte mange verker og hun skrev et stort antall artikler Steinsvik holdt også foredrag mange steder i Norge. | ||