Marta Steinsvik: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke kommune|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i [[Den norske kirke]]. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.</onlyinclude>

I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig.

I 1925, i forbindelse med at [[Stortinget]] behandla et forslag om å oppheve [[Grunnloven]]s forbud mot [[Jesuittordenen|jesuitters]] adgang til Norge, ble Steinsvik intervjuet i ''[[Aftenposten]]''. Overskriften var «Jøder og Jesuitter». Hennes skarpe angrep mot jesuittordenen og mot [[Den katolske kirke]] generelt førte til heftige debatter, og fra katolske side ble en av hennes hovedmotstandere soknepresten i [[St. Ansgar menighet]] i [[Kristiansand]], [[Coelestin Riesterer]]. Han beskyldte henne for forfalskninger og løgn, og hun gikk til injuriesak. I retten ble flere av pater Riesterers utsagn mortifisert, men samtidig kom man til at hans ærekrenkelser var fremkalt av henne selv gjennom hennes utilbørlige opptreden, og soknepresten ble derfor frifunnet<ref>Jf. Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276: «...Riesterer frifunnen for Marta Steinsviks tiltale...» og ''Studentene fra 1894'' (1946) s. 120 der Marta Steinsvik skriver: «Skuldingarne vart mortifiserte, men Riesterer sjølv vart frikjend...»</ref>. Det som ble mortifisert, kjent dødt og maktesløst, var knytta til Riesterers påstand om at Steinsvik løy og visste om det. Han kunne føre bevis for at hun hadde skrevet usanne ting, men han kunne ikke bevise at hun ikke hadde gjort dette i god tro. Steinsvik ble idømt saksomkostninger. Hennes anke over saksbehandlingen til [[Høyesterett]] ble forkasta<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>, men hun fikk gjennomslag for anken over saksomkostninger<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>. Selv om Steinsvik ikke fikk fullt gjennomslag kom hun godt ut av saken, ettersom 11 av 15 utsagn ble mortifisert i Kristiansand tingrett. Straffepåstanden var en ren symbolsk påstand på 50 kroner i bot<ref>Mortifisering og påstand gjengitt i Solbrekken, 2012.</ref>.

Noen dager etter rettssaken ble det meldt at det ble reist tiltale mot Steinsvik på grunn av anmeldelsene til Sipo.<ref>«Det reises tiltale mot Martha Steinsvik» i ''Dagningen'' 1946-09-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460921_20_218_1}}.</ref> Politiets landssvikavdeling kunne meddele at de hadde satte i gang etterforskning. Ei kvinne som skal ha fungert som mellomledd mellom Steinsvik, tyskeren Seyler og [[Vidkun Quisling]], hadde allerede fått sin sak henlagt da hun ble erklært delvis utilregnelig.<ref>«Etterforskning mot Martha Steinsvik» i ''Aftenposten'' 1946-09-27. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19460927_87_446_2}}.</ref> Saken ble så henlagt i november 1946, fordi man kom til at det ikke dreide seg om angiveri; som nevnt var det familieproblemer som var temaet, og brevet der det angivelse skal ha vært et mer politisk innhold lot seg ikke finne.<ref>«Saken mot Martha Steinsvik henlagt» i ''Aftenposten'' 1946-11-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19461121_87_538_2}}.</ref>

Steinsvik engasjerte seg også i andre spørsmål. Man kan nevne psykiatrien, der hun selv hadde hatt negative erfaringer med legestanden, og dyreforsøk. Hun argumenterte sterkt mot viviseksjon, det vil si obduksjon av levende dyr, en praksis som først det først lenge etter kom restriksjoner på.  

[[kategori:Personer]]