Marta Steinsvik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:


== Debatt om Steinsviks holdninger ==
== Debatt om Steinsviks holdninger ==
Forfatteren av Steinsvik-biografien «Kors og kårde»<ref>Jf. «Marta Steinsvik - ei kvinne i kamp»; se også «Relativisert antisemittisme»</ref> [[Ingeborg Solbrekken]] er blitt kritisert for å nedtone for sterkt Steinsviks antisemittiske holdninger. Solbrekken hevder at Steinsvik var fange inn i en tidsmessig forestilling om at jødisk kapital kunne lede til verdensherredømme, og at hun gjorde det hun gjorde fordi hun trodde på ''Sions Vises protokoller''. Mot dette kan hevdes at Steinsviks antisemittisme kommer til uttrykk så sent som i 1925, hele fire år etter at det hadde blitt avslørt at protokollene var et falsum. At noe slikt skulle ha gått henne hus forbi i så lang tid er vanskelig å tenke seg, ikke minst fordi hun drev aktiv foredragsvirksomhet. Steinsvik baserte foredrag på protokollene i flere år etter at de var avslørt som falske, noe som fikk betydelige oppslag også i Norge. Det man så ser er at protokollene overhodet ikke nevnes i 1925, et tydelig tegn på at de ikke lenger er aktuelle for henne i propagandaen mot jødene, uten at propagandaen opphører av den grunn. At hun var fanget i en tidsånd er også lite treffende, idet Steinsvik ikke slengte seg på en bølge av antisemittisme, men var en av de ledende personer. Hun var en av svært få som holdt foredrag basert på protokollene; dette var ikke noen stor bevegelse hun ble oppslukt av. At Steinsvik selv uttrykte at det ikke dreide seg om hat, men om forsvar av Norges interesser, er av liten betydning; dette er identisk med for eksempel den tyske nazisten Julius Streichers beskrivelse av antisemittisme: «antisemittisme er ikke hat mot jødene eller jødeforfølgelser. Antisemittisme er individets og folkenes selvforsvar.»<ref>Sitert i «Relativisert antisemittisme»</ref>.
I ettertid er Steinsviks antisemittisme i betydelig grad vært nedtonet i oppslagsverk og biografier. I Norsk biografisk leksikon (1962) nevner artikkelforfatteren Einar Molland dette bare ved å ta med "jødespørsmålet" som ett av mange foredragsemner for Steinsvik. I det nye Norsk biografisk leksikon er også denne referansen sløyfet, mens derimot antikatolisismen er utførlig behandlet. Forfatteren av Steinsvik-biografien «Kors og kårde»<ref>Jf. «Marta Steinsvik - ei kvinne i kamp»; se også «Relativisert antisemittisme»</ref> [[Ingeborg Solbrekken]] behandler spørsmålet, men er blitt kritisert for å relativisere Steinsviks holdninger på dette punktet. Solbrekken hevder at Steinsvik var fange inn i en tidsmessig forestilling om at jødisk kapital kunne lede til verdensherredømme, og at hun gjorde det hun gjorde fordi hun trodde på ''Sions Vises protokoller''. Mot dette er blitt  at Steinsviks antisemittisme kommer til uttrykk så sent som i 1925, hele fire år etter at det hadde blitt avslørt at protokollene var et falsum. At noe slikt skulle ha gått henne hus forbi i så lang tid er vanskelig å tenke seg, ikke minst fordi hun drev aktiv foredragsvirksomhet. Steinsvik baserte foredrag på protokollene i flere år etter at de var avslørt som falske, noe som fikk betydelige oppslag også i Norge. Det man så ser er at protokollene overhodet ikke nevnes i 1925, et tydelig tegn på at de ikke lenger er aktuelle for henne i propagandaen mot jødene, uten at propagandaen opphører av den grunn.  
 
Kritikerne av Solbrekkes framstilling legger vekt på at Steinsvik må ha hatt en betydelig innflytelse på opinionen i dette spørsmålet. Historikeren Kjetil B. Simonsen betegner det med et begrep fra en annen historiker og antisemittismeforsker Einer Lorenz som en «antisemittisk multiplikator». Simonsen nevner som et eksempel en foredragsturne hun hadde i Namdalen høsten 1922. I en annonse for turneen het det for eksempel i bondepartiavisa ''Namdalen'' 12. oktober 1922 at Steinsvik skulle «halde foredrag om Den nye verdskeisaren' - dette overlag forvitnelege foredraget om jødespørsmålet, som har vekt slik interesse utover Namdalsbygdene der fru Steinsvik no har fare.» Simonsen påviser at Namdalen satte i gang en langvarig antisemittisk pressekampanje i kjølvannet av Steinsviks opptredene.
 
Både hennes avdøde ektemann Rasmus Steinsvik og Marta Steinsvik sjøl hadde i likhet med for eksempel Arne og Hulda Gaborg en overmåte høy status i store deler av norskdomsrørsla. Dette er det naturlig å tenke seg hadde en forsterkende virkning også når foredragene dreide seg om andre emner enn nynorsk og frilynt ungdomsvirksomhet. Intervjuet i Aftenposten 6. mai 1925 begynner med nettopp en en mer eller mindre begrunnet konstatering av Steinsviks innflytelse:
 
«Den kjendte taler og skribent, fru Martha Steinsvik har i den senere tid behandlet spøsmaalet om jøder og jesuiter i en række foredrag, hun har holdt utover landet. Alt ialt har hun paa denne maate naad noget slikt som et par hundre tusen mennesker.»
 
Steinsvik selv uttrykte at hennes holdninger til jødespørsmålet ikke dreide seg om hat, men om forsvar av Norges interesser. Hun hadde selv jødiske venner, og ville ikke tro at norske jøder stod i ledtog med den internasjonale jødiske sammensvergelsen. Dette er en parallell for eksempel den tyske nazisten Julius Streichers beskrivelse av antisemittisme: «antisemittisme er ikke hat mot jødene eller jødeforfølgelser. Antisemittisme er individets og folkenes selvforsvar.»<ref>Sitert i «Relativisert antisemittisme»</ref>.


== Kontrovers om katolisismen ==
== Kontrovers om katolisismen ==
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer