Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Hun var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. I 1896 gifta hun seg med [[Rasmus Steinsvik]], og de fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. 17 år gammel tok hun artium ved [[Ragna Nielsens skole]], i 1894. Året etter tok hun examen philosophicum og begynte på medisinstudiet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun gifta seg med Rasmus Steinsvik. Han var redaktør for tidsskriftet ''[[Den 17de Mai]]'', og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. Marta og Rasmus Steinsvik bosatte seg på [Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]]. | Hun var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. I 1896 gifta hun seg med [[Rasmus Steinsvik]], og de fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. 17 år gammel tok hun artium som privatist ved [[Ragna Nielsens skole]], i 1894. Året etter tok hun examen philosophicum og begynte på medisinstudiet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun gifta seg med Rasmus Steinsvik. Han var redaktør for tidsskriftet ''[[Den 17de Mai]]'', og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. Marta og Rasmus Steinsvik bosatte seg på [Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]]. | ||
== Antroposofi og målsak == | == Antroposofi og målsak == | ||
I 1902 begynte Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert teosofi. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til Rudolf | I 1902 begynte Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i fløere år [[egyptologi]] i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London og København. Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig. | ||
I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer. | I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer. | ||