Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Hun var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. I 1896 gifta hun seg med [[Rasmus Steinsvik]], og de fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. 17 år gammel tok hun artium som privatist ved [[Ragna Nielsens skole]], i 1894. Året etter tok hun examen philosophicum og begynte på medisinstudiet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun gifta seg med Rasmus Steinsvik. Han var redaktør for tidsskriftet ''[[Den 17de Mai]]'', og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. Marta og Rasmus Steinsvik bosatte seg på [Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]]. | Hun var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. I 1896 gifta hun seg med [[Rasmus Steinsvik]], og de fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. 17 år gammel tok hun artium som privatist ved [[Ragna Nielsens skole]], i 1894. Året etter tok hun examen philosophicum og begynte på medisinstudiet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun gifta seg med Rasmus Steinsvik. Han var redaktør for tidsskriftet ''[[Den 17de Mai]]'', og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. Marta og Rasmus Steinsvik bosatte seg på [Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]]. | ||
== | == Egyptologi, antroposofi og målsak == | ||
I 1902 begynte Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i fløere år [[egyptologi]] i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London og København. Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig. | I 1902 begynte Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i fløere år [[egyptologi]] i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London og København. Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Psykiske problemer == | == Psykiske problemer == | ||
Samme år ble hun tvangsinnlagt på [[Gaustad sykehus]] av [[Johan Scharffenberg]]. Hun mente selv at hun ikke hadde noen psykisk lidelse, og psykiatrien skulle senere bli et tema hun engasjerte seg sterkt i. Hvordan hennes mentale helse var på dette tidspunkt er uklart, men hennes nære betrodde [[Hulda Garborg]] etterlot i sine dagbøker ingen tvil om at Steinsvik hadde psykiske problemer<ref>Jf. «Marta Steinsviks fascinerende liv»</ref>. | Samme år ble hun tvangsinnlagt på [[Gaustad sykehus]] av [[Johan Scharffenberg]]. Hun mente selv at hun ikke hadde noen psykisk lidelse, og psykiatrien skulle senere bli et tema hun engasjerte seg sterkt i. Hvordan hennes mentale helse var på dette tidspunkt er uklart, men hennes nære betrodde [[Hulda Garborg]] etterlot i sine dagbøker ingen tvil om at Steinsvik hadde psykiske problemer<ref>Jf. «Marta Steinsviks fascinerende liv»</ref>. Overlege Ragnar Vogt ved Gaustad asyl utstedte imidlertid en attest av 12. september 1913 der han etter foretatte undersøkelser fastslo at han ikke regnet henne som sinnsyk. | ||
== Kvinnelige prester == | == Kvinnelige prester == | ||