Marta Steinsvik: Forskjell mellom sideversjoner

I 1925, i forbindelse med at [[Stortinget]] behandla et forslag om å oppheve [[Grunnloven]]s forbud mot jesuitters adgang til Norge, ble Steinsvik intervjuet i ''[[Aftenposten]]''. Overskriften var «Jøder og Jesuitter». Hennes skarpe angrep mot jesuittordenen og mot [[Den katolske kirke]] generelt førte til heftige debatter, og fra katolske side ble en av hennes hovedmotstandere soknepresten i [[St. Ansgar menighet]] i [[Kristiansand]], [[Coelestin Riesterer]]. Han beskyldte henne for forfalskninger og løgn, og hun gikk til injuriesak. I retten ble flere av pater Riesterers utsagn mortifisert, men samtidig kom man til at hans ærekrenkelser var fremkalt av henne selv gjennom hennes utilbørlige opptreden, og soknepresten ble derfor frifunnet<ref>Jf. Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276: «...Riesterer frifunnen for Marta Steinsviks tiltale...» og ''Studentene fra 1894'' (1946) s. 120 der Marta Steinsvik skriver: «Skuldingarne vart mortifiserte, men Riesterer sjølv vart frikjend...»</ref>. Det som ble mortifisert, kjent dødt og maktesløst, var knytta til Riesterers påstand om at Steinsvik løy og visste om det. Han kunne føre bevis for at hun hadde skrevet usanne ting, men han kunne ikke bevise at hun ikke hadde gjort dette i god tro. Steinsvik ble idømt saksomkostninger. Hennes anke over saksbehandlingen til [[Høyesterett]] ble forkasta<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>, men hun fikk gjennomslag for anken over saksomkostninger<ref>Høyesteretts kjennelse av 31. desember 1928, lnr. 1276.</ref>. Selv om Steinsvik ikke fikk fullt gjennomslag kom hun godt ut av saken, ettersom 11 av 15 utsagn ble mortifisert i Kristiansand tingrett. Straffepåstanden var en ren symbolsk påstand på 50 kroner i bot<ref>Mortifisering og påstand gjengitt i Solbrekken, 2012.</ref>.