lokalhistoriewiki.no

Martha Østensvig: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Martha Østensvig (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33

63 byte lagt til ,  7 mars
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Martha Østensvig.jpg|Martha Østensvig.|Hentet fra ''Studentene fra 1906'' (1956)}}
'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.
'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.


Linje 9: Linje 10:
Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].  
Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].  


Hun konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)|Katarinahjemmet]] i [[Gørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.
Hun konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.


I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 57.  
I 1928 ble hun som nevnt ansatt på [[St. Sunniva skole]] i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 57.  


I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.
I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.


Østensvig ble i 1946 involvert i arbeidet med ei bygdebok for [[Spydeberg kommune|Spydeberg]]. Hun tok på seg å skrive av stoff i [[Riksarkivet]] som kunne være av interesse, et arbeid hun klarte å fullføre i samarbeid med [[Kåre Bjerke]]. Det var ordfører som var tiltenkt som forfatter, og han var som ordfører automatisk medlem av komiteen. Men det var alltid for mye å gjøre, og han kom aldri i gang. Da han døde i 1958 ble det bestemt at man skulle spørre Østensvig om hun kunne ta jobben. Hun hadde da tatt på seg jobben med bygdebok for [[Askim kommune|Askim]] (se nedafor), men lovte å sette i gang med bok for Spydeberg så snart hun var ferdig med Askim. I 1959 ble hun også enig med [[Hobøl kommune]] om å skrive bygdebok der.<ref>«Kildemateriellet til Hobøl bygdebok ferdig om 2-3 år» i ''Øvre Smaalenene'' 1959-05-25. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19590525_58_58_1}}.</ref>
Østensvig ble i 1946 involvert i arbeidet med ei bygdebok for [[Spydeberg kommune|Spydeberg]]. Hun tok på seg å skrive av stoff i [[Riksarkivet]] som kunne være av interesse, et arbeid hun klarte å fullføre i samarbeid med [[Kåre Bjerke]]. Det var ordfører som var tiltenkt som forfatter, og han var som ordfører automatisk medlem av komiteen. Men det var alltid for mye å gjøre, og han kom aldri i gang. Da han døde i 1958 ble det bestemt at man skulle spørre Østensvig om hun kunne ta jobben. Hun hadde da tatt på seg jobben med bygdebok for [[Askim kommune|Askim]] (se nedafor), men lovte å sette i gang med bok for Spydeberg så snart hun var ferdig med Askim. I 1959 ble hun også enig med [[Hobøl kommune]] om å skrive bygdebok der.<ref>«Kildemateriellet til Hobøl bygdebok ferdig om 2-3 år» i ''Øvre Smaalenene'' 1959-05-25. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19590525_58_58_1}}.</ref>


''Bygdebok for Askim – gårdshistorie bind 1'' ble utgitt i 1965, to år etter hennes død. Dette var et oppdrag hun fikk i 1955, etter at bygdeboknemnda i Askim hadde lett i flere år etter en egna forfatter. Hun var praktisk talt ferdig med første bind, og hadde også lagt på plass rammeverket for andre bind. [[Jens Grøset]] fikk ansvaret for å klargjøre første bind for utgivelse. Andre og tredje bind, med [[Ulf Grøndahl]] som forfatter, kom ikke ut før i 1987.  
''Bygdebok for Askim – gårdshistorie bind 1'' ble utgitt i 1965, to år etter hennes død. Dette var et oppdrag hun fikk i 1955, etter at bygdeboknemnda i Askim hadde lett i flere år etter en egna forfatter. Hun var praktisk talt ferdig med første bind, og hadde også lagt på plass rammeverket for andre bind. [[Jens Grøset]] fikk ansvaret for å klargjøre første bind for utgivelse. Andre og tredje bind, med [[Ulf Grøndahl]] som forfatter, kom ikke ut før i 1987.  


Hun ble gravlagt fra [[Tomter kirke]] med pater [[Lars Messel]] [[Dominikanerne|O.P.]] som forrettende prest.<ref>«Gravferd» i ''Nationen'' 1963-12-31. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19631231_46_303_1}}.</ref>
Hun ble gravlagt fra [[Tomter kirke]] med pater [[Lars Messel]] [[Dominikanerne|O.P.]] som forrettende prest.<ref>«Gravferd» i ''Nationen'' 1963-12-31. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19631231_46_303_1}}.</ref>


==Bibliografi==
==Bibliografi==


* Østensvig, Martha: ''Gamle slekter i Marker. 1 : I. Lie-slekten ; II. Espelund-slekten''. Oslo. 1935. 308 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016102048017}}.
* Østensvig, Martha: ''Gamle slekter i Marker. 1 : I. Lie-slekten ; II. Espelund-slekten''. Oslo. 1935. 308 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102048017}}.
* Østensvig, Martha: ''Gamle slekter i Marker. 2 : I. Bøen ; II. Tolsbye ; III. Strøm ; IV. Aslakstrøm''. Oslo. 1938. 371 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091508037}}.
* Østensvig, Martha: ''Gamle slekter i Marker. 2 : I. Bøen ; II. Tolsbye ; III. Strøm ; IV. Aslakstrøm''. Oslo. 1938. 371 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015091508037}}.
* Østensvig, Martha: ''Aarnæs-slekten i Øymark : med de tilknyttede slekter Kirkeby og Morbach''. 1942. 542 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011080208000}}.
* Østensvig, Martha: ''Aarnæs-slekten i Øymark : med de tilknyttede slekter Kirkeby og Morbach''. 1942. 542 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011080208000}}.
* Østensvig, Martha og Olaf Funderud: ''Funderud-slekten fra Rødenes : en ættesaga med trekk fra Norgeshistorien''. Halden. 1944. 157 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015070808060}}.
* Østensvig, Martha og Olaf Funderud: ''Funderud-slekten fra Rødenes : en ættesaga med trekk fra Norgeshistorien''. Halden. 1944. 157 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070808060}}.
* Østensvig, Martha: ''Aalerud-slekten i Kroer''. 1948. 264 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016062148057}}.  
* Østensvig, Martha: ''Aalerud-slekten i Kroer''. 1948. 264 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016062148057}}.  
* Østensvig, Martha: ''Smaalenenes aktiebank gjennom 50 år : 1898-1948''. [1948]. 57 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014070408062}}.
* Østensvig, Martha: ''Smaalenenes aktiebank gjennom 50 år : 1898-1948''. [1948]. 57 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070408062}}.
* Østensvig, Martha: ''Aremark og Øymark sparebank : 1851-1951''. 1951. 261 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014031124002}}.
* Østensvig, Martha: ''Aremark og Øymark sparebank : 1851-1951''. 1951. 261 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031124002}}.
* Østensvig, Martha: ''Gårdshistorie''. Utg. Askim kommune. Askim. 1965. 680 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018032048021}}.
* Østensvig, Martha: ''Gårdshistorie''. Utg. Askim kommune. Askim. 1965. 680 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048021}}.


==Referanser==
==Referanser==
 
<references/>
==LItteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{hbr1-1|pf01036367002785|Martha Østensvig}}.
* {{hbr1-1|pf01036367002785|Martha Østensvig}}.
* {{WP-lenke|Martha Østensvig|nb}}.
* {{WP-lenke|Martha Østensvig|nb}}.
* Boyesen, Einar: ''Studentene fra 1906 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956''. Utg. Malling. Oslo. 1956. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011121308036}}.
* Boyesen, Einar: ''Studentene fra 1906 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956''. Utg. Malling. Oslo. 1956. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011121308036}}.
* Ebell, Clara Thue: ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift : 1882-1907''. Kristiania. 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015111807550}}.
* Ebell, Clara Thue: ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift : 1882-1907''. Kristiania. 1907. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111807550}}.
* Nilsen, Else-Britt: ''Nonner i storm og stille : katolske ordenssøstre i Norge i det 19. og 20. århundre''. Utg. Solum. Oslo. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008112104071}}.
* Nilsen, Else-Britt: ''Nonner i storm og stille : katolske ordenssøstre i Norge i det 19. og 20. århundre''. Utg. Solum. Oslo. 2001. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112104071}}.
* Storhaug, L.K.: ''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Norske gardsbruk. 1984. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012061124029}}.
* Storhaug, L.K.: ''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Norske gardsbruk. 1984. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061124029}}.
* Aalborg, Thore: «Martha Østensvig – et liv med slektsforskning» i Roger Prang: ''Aremark : bygd i grenseland''. 2004. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071138016}}.
* Aalborg, Thore: «Martha Østensvig – et liv med slektsforskning» i Roger Prang: ''Aremark : bygd i grenseland''. 2004. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071138016}}.


{{DEFAULTSORT:Østensvig, Martha}}
{{DEFAULTSORT:Østensvig, Martha}}
Linje 51: Linje 52:
[[Kategori:Aremark kommune]]
[[Kategori:Aremark kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjentsmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1135521...2112856»